Votering, også kalt avstemning, er et middel for et kollektivt organ til å komme fram til en beslutning i en sak. Eksempler på kollektive organer er nasjonalforsamling, domstol, bedriftsstyre eller årsmøte i en forening.

Faktaboks

Også kjent som

avstemning

Kollektivmedlemmenes standpunkter registreres og telles, og det standpunkt som oppnår det flertall som kreves, blir kollektivets offisielle standpunkt. Med demokratiseringen av samfunnet er kollektive beslutningsorganer blitt vanligere. Avstemning som beslutningsmekanisme er dermed blitt viktigere.

Flertall

Et standpunkt har fått enkelt eller simpelt flertall hvis det får flest stemmer. Et standpunkt har fått alminnelig flertall hvis det har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer, og absolutt flertall om det har flertall blant alle stemmeberettigede. Et standpunkt har fått kvalifisert flertall hvis det har oppnådd en fastsatt større andel av stemmene, som regel 2/3 eller 3/4.

Stemmer

I de fleste kollektive organer, og nå alltid ved folkeavstemninger (valg), vil medlemmene ha én stemme hver (likevel slik at stemmer i valg kan telle litt ulikt når de skal omsettes til mandater). Ved et aksjeselskaps generalforsamling representerer imidlertid vanligvis hver aksje en stemme. Det hender også at et organs leder har dobbeltstemme og at bestemte medlemmer har vetorett; det siste er for eksempel tilfelle i FNs sikkerhetsråd (de faste medlemmer, stormaktene, har vetorett).

Stemmeprosedyre

Ofte kreves det et bestemt fremmøte (quorum) i et kollektivt organ for at gyldig avstemning skal kunne finne sted, altså at organet skal være beslutningsdyktig. Registrering av standpunkter ved avstemning finner sted på ulike måter: ved navneopprop, ved håndsopprekning, ved at de stemmende reiser seg eller blir sittende, ved stemmesedler, ved bruk av automatisk stemmeregistreringsutstyr (vanlig i nasjonalforsamlinger i dag, brukes i USA også ved valg), eller ved at medlemmene fordeler seg på forskjellige rom eller avlukker etter standpunkt (britiske Underhuset).

Forut for en avstemning går i regelen en meningsutveksling hvor de ulike standpunkter blir formulert og vurdert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Henry Wengstrøm

Hvordan "tolkes" blanke stemmer i praksis?

svarte Andreas Tjernshaugen

Det går neppe an å svare på helt generelt. Det vil være egne regler for avstemninger i ulike organer. Mvh. Andreas Tjernshaugen

svarte Henry Wengstrøm

Forstår jeg det riktig at reglene da skal stå i vedtektene/"lovene"? Eller er "sedvane" det vanligste? Jeg spør fordi det kan tyde på at det i en forening kan skilles mellom "blanke" og "ikke-avgitt", hvor blank telles med, men ikke "ikke-avgitt", noe som påvirker opptelling og beregning av flertall.

svarte Andreas Tjernshaugen

Beklager, det er ikke jeg den rette til å svare på, og som du ser har vi for øyeblikket ikke noen fagansvarlig for dette emnet.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg