Store norske leksikon
Spesidaler var i Danmark-Norge betegnelse for det utmyntede dalerstykke i sølv. Spesidaleren inneholdt normalt mellom 25 og 26 gram sølv. I Norge ble spesidaleren første gang preget i 1628 i Christiania. Fraksjonene halv, kvart og åtendeldel av den hele daleren ble også preget.
Faktaboks
- Uttale
- spe ' si ' daler
- Etymologi
- egentlig riksdaler in specie, ‘i ett stykke’
- Også kjent som
- speciedaler, species, Spd.
Motsatt av kurantdaleren, som ofte var underlødig skillemynt og man måtte betale oppgjeld (agio), altså mellomlegget mellom den sølvfattige kurantdaleren for den mer verdifulle spesidaleren. I 1794 ble verdiforholdet mellom spesidaler og kurantdaler fastsatt til 5:4.
Spesidaleren ble senere hovedmynten i det norske myntsystem av 1816, og var delt i 5 ort à 24 skilling. Ved overgangen til kronemynt i 1874 tilsvarte en spesidaler fire kroner.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.