lærerstriden

Artikkelstart

Lærerstriden er en betegnelse på de norske lærernes kamp mot nazifiseringen av skolen under okkupasjonsårene 1940 til 1945. I løpet av 1941 meldte de fleste lærerne seg ut av sine fagorganisasjoner, og flere illegale kontaktnett ble opprettet for å bekjempe propagandaen fra Nasjonal Samling.

Denne holdningskampen ble ytterligere tilspisset da NS-regjeringen under Vidkun Quisling den 5. februar 1942 opprettet loven om opprettelse av Norges Lærersamband. Ifølge loven var alle lærere forpliktet til å bli medlem av den nye organisasjonen. Lærerorganisasjonene oppfordret sine medlemmer til boikott, og en hemmelig aksjonskomite hadde i midten av februar utformet en erklæring til bruk som lærerne skulle undertegne og adressere til Lærersambandet.

Erklæringen protesterte også mot den samtidige og komplementære «Loven om Nasjonal Ungdomstjeneste» som med god hjelp fra skolen og lærerne skulle sørge for å oppdra barn og ungdom til gode nasjonalsosialister. I alt 11 000 lærere sendte individuelle protestbrev hvor de nektet å akseptere det påtvungne medlemskapet. Bare 1200 av cirka 14 000 lærere meldte seg inn, til tross for trusler om oppsigelse og tilbakeholdelse av lønn.

Etter en måneds skoleferie i mars 1942 – offisielt for å spare brensel – ble cirka 1100 lærere arrestert. Rundt 650 av dem ble sendt på tvangsarbeid til Kirkenes, men i løpet av høsten fikk internerte lærerne vende hjem for å gjenoppta sitt arbeid. Vilkåret for frigivelsen var imidlertid at de internerte lærerne godtok innmelding i Lærersambandet som myndighetene i mellomtiden hadde lovet skulle være en upolitisk organisasjon, noe «Kirkenes-lærerne» fant å måtte akseptere for å unngå en hard vinter med ytterligere fysiske og psykiske påkjenninger.

Etter dette fortsatte lærerstriden i mer skjulte former. Parolene til lærerne gjorde det klart at ingen måtte søke på nye stillinger, eller vikariere for arresterte kolleger. I 1943 oppfordret også den illegale ledelsen for lærerne til allmenn boikott av lærerskolene.

Lærerstriden bidro ikke bare til å velte Quislings plan om nasjonalsosialistisk nyordning gjennom et «Riksting», men den resulterte også i økt sympati for den norske frihetskampen blant befolkningen i en rekke allierte og nøytrale land.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Karcher, Nicola (2018): Kampen om skolen. Nazifisering og lærernes motstand i det okkuperte Norge. Oslo. Dreyers Forlag. 307 s.
  • Aartun, Leiv Brynjulv og Aartun, Sigurd (2003): Motstandskampen i skolene 1940-1942. Lærerstriden mot nazifiseringen. Oslo. Orion. 375 s.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg