havvindpark

Havvindpark, ansamling av vindturbiner plassert på grunne havområder utenfor kysten. De enkelte turbinene er bundet sammen i et nettverk som til sammen utgjør en vindpark.

Med plassering utenfor synsvidde fra land unngås ulempene med inngrep i natur- og friluftsområder, støy og visuell forurensning. En fordel er dessuten at det blåser mer kontinuerlig til havs enn på land. Men samtidig må man ta hensyn til andre forhold, som mulige ulemper for fiskeriene, sjøsikkerhet og trekkruter for fugler.

Det er utviklet offshore vindmøller med understell som kan stå direkte på sokkelen, men også varianter med flytende understell av betong. Skal de stå direkte på sokkelen må naturlig nok havdybden ikke være for stor.

Ved utgangen av 2016 var det 3589 offshore vindturbiner i drift i Europa med en total kapasitet på 12 631 MW, fordelt på 84 vindparker i 11 land. Gjennomsnittlig årlig produksjon fra offshore vindparker er i 2017 drøyt 40 TWh. 

Norske Statoil er i høy grad med på utbygging av offshore vindparker. I oktober 2017 satte de i drift sin nye testpark Hywind Scotland, 25 km utenfor nordkysten av Skottland. Denne typen flytende vindturbiner kan bygges på havdyp på opp til 800 m. 

I følge en studie foretatt av Enova kan vindkraft til havs på global basis ha et potensiale på hele 14 000 TWh.

Norge er det foreløpig ikke bygget noen vindparker til havs. I 2009 ble det imidlertid gitt konsesjon til prosjektet Havsul I utenfor kysten av Møre og Romsdal. Dette skulle ha en installasjon på 350 MW og en årlig produksjon på omkring 1 TWh. Prosjektet, som skulle utføres av Vestavind Offshore AS, ble skrinlagt i 2012 på grunn av manglende rammevilkår.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.