Opprinnelsen til den moderne presse finnes i Italia. Venezias byråd utgav på begynnelsen av 1500-tallet en såkalt foglio di avvisi, et etterretningsblad, som inneholdt politiske nyheter fra sendemenn, konsuler, reisende kjøpmenn og skipsførere. Snart oppstod et laug av folk som skrev slike meddelelsesblad, scrittori di avvisi, avisskrivere, i Roma kalt novellanti eller gazzettanti. Disse er forløperne for senere tiders journalister.

De første regelmessige «aviser» begynte å utkomme i Firenze 1636, i Roma 1640. De eldste avisene som ennå utkommer er de norditalienske lokalavisene Gazzetta di Mantova (1664) og Gazzetta di Parma (1735). Avisene kom snart under regjeringens sensur. Den franske revolusjon brakte pressefrihet også til Italia, men i napoleonstiden ble sensuren gjeninnført, og en illegal presse oppstod.

Senteret for pressen i Italia lå etter revolusjonen 1848 i nord. Først da Roma ble hovedstad 1871, kom det fart i den romerske presse. Flere eldre aviser flyttet dit, og nye ble grunnlagt. Ca. 25 av Italias ca. 90 dagsaviser ble grunnlagt i annen halvdel av 1800-tallet. Det gjelder bl.a. La Nazione i Firenze (1859), Giornale di Sicilia i Palermo (1860), La Stampa i Torino (1868), Corriere della Sera i Milano (1876) og Il Messaggero i Roma (1878). Corriere della Sera ble fra 1900 til midten av 1920-årene landets ledende avis med et opplag på over 600 000. Under fascismen ble pressen etter hvert ensrettet, og en del aviser gikk inn. Den frie pressen gjenoppstod 1944-45.

Roma og Milano er nå de viktigste sentra for italiensk presse. De mest innflytelsesrike riksavisene er Corriere della Sera og La Repubblica. Il Sole 24 ORE er en av de største finansavisene i Europa. Spesielt for Italia er at man har flere store, daglige sportsaviser. De to største er La Gazzetta dello Sport, som utkommer i Milano og Il Corriere dello Sport, som utkommer i Roma.

Sportsavisene og avisdistribusjon gjennom et strengt, kommunalt regulert nett av ca. 28 000 aviskiosker gjør at Italia ikke har fått etablert noen virkelig store, populære tabloidaviser. Det finnes flere gratisaviser i Italia, de største av dem er Leggo, City og Metro, som distribueres i de største byene. 

I forhold til antall innbyggere er det relativt få dagsaviser i Italia. Dagsavisenes totale opplag har ligget på rundt 6 millioner, ca. 80 % ble solgt i nord og den midtre delen av landet, mens bare 20 % i sør. En medvirkende årsak er at italienske aviser gjennomgående har en seriøs journalistikk som stiller krav til leserne, noe som har medført en sosialt begrenset utbredelse.

De fleste avisene er avhengige av økonomisk støtte fra store industrikonsern, politiske partier eller andre grupperinger med tilstrekkelige økonomiske ressurser til å holde i gang en tapsbringende virksomhet for til gjengjeld å kontrollere en viktig mediebedrift. Alle politiske partier som er representert i nasjonalforsamlingen eier en dags- eller ukeavis som fungerer som partiorgan. Det utgis en rekke innflytelsesrike og seriøse uketidsskrifter, som f.eks. Panorama (opplag ca. 205 000) og L'Espresso (opplag ca. 160 000).

Opplag (2015)
La Repubblica Roma 412 000
Corriere della Sera Milano 400 000
La Stampa Torino 270 000
Il Sole 24 ORE Milano 210 000
Il Messaggero Roma 170 000
Il Giornale Milano 150 000
Il Resto del Carlino Bologna 150 000
Avvenire Milano 150 000
La Nazione Firenze 130 000
Libero Milano 105 000
La Gazzetta dello Sport Milano 300 000
Il Corriere dello Sport Roma 225 000

Radiovirksomheten i Italia startet i 1924. I 1945 fikk det nasjonale kringkastingsselskapet navnet Radiotelevisione Italiana (RAI), det har siden 1950 drevet tre radiokanaler. I 1954 startet RAI den første fjernsynskanalen (RAI Uno), i 1961 den andre (RAI Due) og i 1979 den tredje (RAI Tre). I dag har RAI i tillegg en rekke digitale kanaler og er en stor mediebedrift med omfattende radio- og fjernsynsproduksjon flere steder i landet.

RAIs monopolstilling ble opphevet i 1976, noe som førte til etablering av et meget stort antall privateide fjernsynskanaler og radiokanaler. Det var i begynnelsen av 1980-årene at Silvio Berlusconi startet sine oppkjøp av lokalfjernsynsstasjoner og etter hvert kunne skape tre riksdekkende kanaler, Italia 1, Rete 4 og Canale 5, som alle er en del av mediekonsernet Mediaset. I en folkeavstemning i 1995 stemte velgerne for en delvis privatisering av RAI. De to største fjernsynskanalene når det gjelder antall seere er RAI Uno og Canale 5, på tredje plass kommer RAI Due.

RAI og Mediaset er de største aktørene i markedet, og de har omtrent like stor andel seere. Den tredje største aktøren er Sky, som etablerte seg i Italia i 2003, og som har et bredt tilbud med blant annet mange sportskanaler. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.