Dourodalen i Portugal

Portugals geografi

Landskap i Alentejo
Av .

Artikkelstart

Portugal er geologisk en del av Det iberiske massiv og danner grensesonen mellom høylandet i det indre av Pyreneerhalvøya (det spanske meseta) og kystslettene langs Atlanterhavet. Selv om landet er lite, har det en variert natur med elven Tejo som et markert topografisk skille. Omtrent halvparten av området nord for Tejo ligger over 400 meter over havet, mens svært lite av landet sør for Tejo når denne høyden.

Den nordlige delen fastlandet preges av platåer og fjellkjeder, gjennomskåret av trange elvedaler. Fjellområdene hører til den hercynske foldning, som er oppsprukket og forkastet i tertiær. Elvedalene følger svakhetssoner og forkastningslinjer i granitt- og skiferbergartene. Høyeste topp (1993 meter over havet) ligger i den smale fjellkjeden Serra da Estrêla. Dette er det høyeste punktet på fastlandet. I senkningene finnes tertiære og kvartære avleiringer. Tejo-dalen er et flatt, alluvialt område som hever seg gradvis mot sør.

Sør for Tejo ligger slettelandet Alentejo, som består av lave platåer med skiferbergarter, kalk- og sandstein. Slettelandet er atskilt fra Algarvekysten – Portugals sørligste region – av fjellkjedene Serra Monchique (902 meter over havet) og Serra da Malhâo. Vestkysten er forholdsvis rettlinjet, og bare Lisboa har en større naturlig havn, mens mange små havner er blitt tilsandet i historiens løp. Algarvekysten danner mot øst en strandsjøkyst, mens den mot vest er utformet i kalkbergarter.

Øygruppene Asorene og Madeira i Atlanterhavet er begge av vulkansk opprinnelse. Montanha do Pico på øya Pico i Asorene når opp i 2351 meter over have. Dette er det høyeste punkt i Portugal. Høyeste fjell på Madeira er Pico Ruivo, 1862 meter over havet.

Montanha do Pico sett fra øya Faial

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg