Portugal er geologisk en del av Det iberiske massiv og danner grensesonen mellom høylandet i det indre av Pyreneerhalvøya (det spanske meseta) og kystslettene langs Atlanterhavet. Selv om landet er lite, har det en variert natur med elven Tejo som et markert topografisk skille. Omtrent halvparten av området nord for Tejo ligger over 400 moh., mens svært lite av landet sør for Tejo når denne høyden.

Nordlige Portugal preges av platåer og fjellkjeder, gjennomskåret av trange elvedaler. Fjellområdene hører til den hercynske foldning, som er oppsprukket og forkastet i tertiær. Elvedalene følger svakhetssoner og forkastningslinjer i granitt- og skiferbergartene. Høyeste topp (1993 moh.) ligger i den smale fjellkjeden Serra da Estrêla. I senkningene finnes tertiære og kvartære avleiringer. Tejo-dalen er et flatt, alluvialt område som hever seg gradvis mot sør.

Sør for Tejo ligger slettelandet Alentejo, som består av lave platåer med skiferbergarter, kalk- og sandstein. Slettelandet er atskilt fra Algarvekysten – Portugals sørligste region – av fjellkjedene Serra Monchique (902 moh.) og Serra da Malhâo. Vestkysten er forholdsvis rettlinjet, og bare Lisboa har en større naturlig havn, mens mange små havner er blitt tilsandet i historiens løp. Algarvekysten danner mot øst en strandsjøkyst, mens den mot vest er utformet i kalkbergarter.

Øygruppene Asorene og Madeira i Atlanterhavet er begge av vulkansk opprinnelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.