Kristiansand lufthavn, Kjevik

I 1937 startet den første flyvirksomheten på Kjevik. Hærens Flyvåben benyttet området som operasjonsbase under en feltøvelse sommeren 1937. Det var ingen rullebane, tårntjeneste eller annen infrastruktur på stedet, men en god, åpen og lang gresslette som egnet seg fint.

I konkurranse med flere andre steder på Sørlandet ble Kjevik etter hvert valgt som fremtidig flyplassområde for Kristiansand og omland. I 1938 startet man arbeidet med flyplassen. Bebyggelsen i området ble revet, skogen ble hugget, og man planerte ut det nødvendige området.

I mai året etter lå en rullebane på 40 x 1000 meter i betong klar for drift, og lufthavnen kunne åpnes for trafikk 1.juni 1939. Det ble også etablert en sjøflyhavn tilknyttet landanlegget.

Det første flyet som landet på Kjevik var et fly fra nederlandske KLM, på vei til Amsterdam fra Oslo.

En spesiell hendelse satte Kjevik i søkelyset i 1993. Narkotikapolitiet i Oslo hadde mistanker om at narkotika ble ført inn i Norge via småfly. Spaning og samarbeid med politiet i Nederland førte til at man avslørte og fikk satt en stopper for smuglingen.

Ved inngangen av andre verdenskrig tok okkupasjonsmakten kontroll over lufthavnen. Allerede 12. april hadde tyskerne stasjonert 30 Messerschmitt på lufthavnen.

Tyskerne satte i gang en betydelig byggevirksomhet. Rullebanen ble utvidet til ca. 80 x 1500 meter, og de anla en stor ringbane. I tillegg til dette ble infrastrukturen utvidet betydelig, det ble bygget to hangarer og en mengde brakker, i tillegg til provisoriske kjørebaner og parkeringsplasser av tre.

Lufthavnen hadde en viktig strategisk rolle for okkupasjonsmakten under hele den andre verdenskrig.

Engelske og norske styrker inntok igjen flyplassen på Kjevik i juni 1945. Oberst Wilhelm Mohr var den første norske stasjonssjefen ved 132 N Wing på Kjevik.

Etter den militære avviklingen i august 1945 ble det bare holdt igjen en mindre styrke. Et halvt år senere, i februar 1946, kom det imidlertid igjen nytt liv over stasjonen, da Flyvåpenets tekniske skole ble anlagt her med rundt 250 elever og instruktører. Skolen hadde tidligere ligget på Kjeller.

En av hangarene og de omliggende brakkene fungerte som undervisningslokaler, og skolen gikk i gang med den oppbygging og utvidelse som har ført fram til det som idag er Forsvarets skolesenter på Kjevik.

Den sivile trafikken tok seg opp igjen etter krigen, og Kjevik fikk fra 1946 regelmessige ruter til Stavanger og Bergen. Det Norske Luftfartsselskap (DNL) opererte rutene med Junker Ju-52 sjøfly.

I nyere tid har flere selskaper etablert seg, og i dag har lufthavnen direkteruter til flere destinasjoner både innenlands og utenlands. Ruten til Amsterdam med KLM er den utenlandsruten som har vært lengst operativ ved Kjevik, men det er også ruteavganger til polske og danske flyplasser.

Rullebanen og infrastrukturen er flere ganger utvidet, og tilpasset en økende trafikkstrøm.

• 31.oktober 1977 – Braathens SAFE boeing 737 med registrering LN-SUD «Olav Trygvason» klarte ikke å stoppe opp før enden av rullebanen, og snarrådige piloter trakk flyet mot venstre for å unngå kollisjon med innflyging-/navigasjonslysene. Det var halevind, tett snøvær og glatt rullebane, men alle 49 ombord unngikk skade.

• ICAO lufthavnkode: ENCN
• IATA lufthavnkode: KRS
• Betjening: ATC (Air Traffic Control)
• Rullebane (TODA): 2060/1810 meter
• Høyde: 17 meter over havet

• lufthavn
• flyplass

• Avinor sin side om Kjevik
• Kjevik (uoffisiell)