Baneheia – Store norske leksikon

Baneheia er et friluftsområde i Kristiansand kommune i Agder, like nordvest for Kristiansand sentrum. Det er om lag 1000 mål stort, og et attraktivt friluftsområde. Baneheia er forbundet med Ravnedalen i vest hvor man finner et frodig, plantet parklandskap. I nordøst finner man boligområdet Eg hvor også Sørlandet sykehus ligger. I nordvest fortsetter friluftsområdet mot Bervannet, naturlig avgrenset av elven Otra.

Berggrunnen i Baneheia er grunnfjell med et relativt sparsomt jordsmonn og barskog.

I Baneheia og omegn er et stort nettverk av turstier og en 2,2 km lang lysløype. Ferskvannene Bånetjønn, Kristianiafjorden, 1., 2. og 3. Stampe ligger i området. Ved det største vannet, 3. stampe, er det flere badeplasser og sanitæranlegg.

Historie

Baneheia ble gitt som gave til byens borgere av kong Christian 4 ved Kristiansands grunnleggelse i 1641.

Navnet kommer av reperbanen som lå øverst i Kvadraturen, inntil heia. Vannene i området ble i eldre tider brukt som drikkevannskilde for byen.

Den første brannvakten kom på plass i Baneheia 1833, men ble kun stående til 1843. Etter to bybranner i Kristiansand i 1859 og 1880 ble det på ny opprettet brannpost på Drageknatten, en topp med utsikt over Kvadraturen. Her ble det oppført vakthus med telefonlinje til brannstasjonen. Tross døgnbemannet vakt kunne man ikke forhindre ny storbrann i 1892. Brannposten var i bruk frem til andre verdenskrig.

Den første E 18-tunnelen gjennom Baneheia ble åpnet 1974. Tunnelen kostet 22 millioner kroner. En ny firefelts tunnel ble åpnet i 2001. Den har 760 meters lengde i vestgående løp og 785 meters lengde i østgående løp.

Baneheia-saken

I mai 2000 var Baneheia åsted for en av norsk kriminalhistories mest omtalte drapssaker, Baneheia-saken.

Natur

10 år før verdens første nasjonalpark ble opprettet, ble Baneheia, i 1862, etter vedtak i Kristiansand bystyre, verdens første naturfredede område og Norges første offentlige naturpark. Bystyret stemte ja til verning for er periode på 20 år. Baneheia hadde i lang tid vært gjenstand for massiv hogst og beiting fra husdyr. Den nære bymarka ble av samtlige omtalt som stygg. Kristiansand ble sett på som alt annet enn en turistattraksjon, tvert imot «en meget kjedelig by med en uskjønn, ensformig og gold omegn». Dette ønsket Christianssand Byselskap (stiftet 1830), forløperen til det kommunale parkvesenet, å gjøre noe med. Arbeidet ble ledet av Joseph Frantz Oscar Wergeland (1815–1895), som kom til byen i 1859.

Arbeidet med forskjønning av Baneheia ble igangsatt i 1862 og allerede første året ble det plantet 40 000 trær. Et større beplantningsarbeid ble også utført i Ravnedalen.

Kart

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kristiansand

Steinar Kristiansen