Christian 4

Kong Christian 4 til hest. Malt av Karel van Mandern ca. 1640.

Christian 4. Utsnitt av maleri av Peter Isaacsz. Det Nationalhistoriske Museum, Frederiksborg.

Medalje preget til minne om erobringen av Älvsborg festning 1612.

Christian 4, dansk-norsk konge 1588–1648, sønn av Frederik 2 og Sofie av Mecklenburg-Schwerin, valgt til tronfølger 1580, besteg tronen 1588 med en formynderregjering som styrte på hans vegne. Erklært myndig 1596, og etter å ha underskrevet håndfestingen kronet til konge samme år. Christian hadde fått en grundig utdannelse, behersket flere språk og hadde innsikt i matematikk, historie og musikk. Like fra sin regjeringstiltredelse utfoldet han en allsidig og omfattende virksomhet. Han ville gripe inn i politiske og økonomiske forhold med det siktemål å øke kongens makt og redusere riksrådets og adelens innflytelse. Påvirket av merkantilistiske ideer ønsket han å fremme byenes og borgerskapets interesser. Forsvaret, særlig festningene og flåten, ble styrket og utbygd, og en omfattende byggevirksomhet ble igangsatt (bl.a. Frederiksborg, Rosenborg og Jægersro). Christian er den dansk-norske konge som har interessert seg mest for Norge, han besøkte landet ca. 30 ganger og reiste helt nord til Vardø. Administrasjonen ble mer effektiv og grove embetsmisbruk straffet. Magnus Lagabøtes landslov ble oversatt, bearbeidet og utgitt 1604 som Christian 4s norske lov, og i 1607 kom en egen norsk kirkeordinans. Han hevdet den norske krones overhøyhet i Finnmark og de nordlige hav. Kalmarkrigen (1611–13) sikret Finnmark for Norge.

Deltagelsen i trettiårskrigen (1625–29) og hans meglerrolle i tyske forhold etter 1631 brakte uorden i kongens finanser, og førte til tunge skattebyrder for allmuen i begge riker. Krigen mot Sverige 1643–45 endte med at Norge ved freden i Brömsebro mistet Jemtland og Herjedalen, og Danmark pantsatte Halland. Etter dette overtok Sverige førerstillingen i Norden. Av spesiell interesse for norsk historie er hans arbeid for kjøpstedene (Christiania 1624 og Kristiansand 1641), bergverksdriften (Kongsberg, Røros), handelen og samferdselen, og hans kamp mot laugene. I 1641 ble en nasjonal norsk hær opprettet (gjenopprettelse av landmilitsen fra 1628), og forsøk ble gjort for å skaffe landet en krigsflåte av skip som i fredstid kunne brukes som handelsfartøyer, de såkalte defensjonsskip.

I 1597 hadde Christian giftet seg med Anna Cathrine av Brandenburg (død 1612). Blant de seks barn med henne var Frederik 3. 1615 giftet han seg med Kirstine Munk, som han skilte seg fra 1630, og hadde med henne bl.a. barna Leonora Christina (gift med Corfitz Ulfeldt) og Christiane (gift med Hannibal Sehested). Vibeke Kruse var hans elskerinne i hans senere år. Christians barn utenfor ekteskap fikk alle tilnavnet Gyldenløve. Christian 4s egenhændige Breve (8 bd., 1878–1947) gir interessante bidrag til forståelsen av ham.

Utdypning (NBL-artikkel)

Anbefalt litteratur