Irans internasjonale forbindelser

Iran er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner. I 1979 trakk landet seg ut av forsvarsalliansen CENTO og distanserte seg fra land som var USA-vennlige på den tiden (det vil si under den kalde krigen).

Landet er medlem av Organization of Islamic Cooperation (OIC), som har 57 medlemmer og skal uttrykke den muslimske verdens «kollektive stemme» og interesse for «internasjonal fred og harmoni». I 2012 overtok Iran formannskapet i den alliansefrie bevegelsen. Sekretariatet i Economic Cooperation Organization (ECO) ligger i Teheran.

ECO er en felles plattform for drøfting av økonomisk politikk, handels- og investeringsmuligheter. Organisasjonen består av Afghanistan, Aserbajdsjan, Iran, Kasakhstan, Kirgisistan, Pakistan, Tadsjikistan, Tyrkia, Turkmenistan og Usbekistan.

Iran gir penger og våpen til Hizbollah i Libanon og støtter også andre grupper som kjemper mot Israel. Partnerskapet med Syria er viktig for Irans innflytelse i denne delen av Midtøsten. Men borgerkrigen i landet, som startet i 2011, gjør fortsettelsen uviss. Handelen med Tyrkia er omfattende, mens politikken er preget av store svingninger mellom samarbeid og konflikt. Pr. 2013 er forholdet til Saudi-Arabia anstrengt, og forsøkene på å etablere normale diplomatiske forbindelser med Egypt har strandet.

Iran har 15 naboland, grensene til sjøs – i Persiabukta – inkludert. Bare Russland har flere (16). Styresmaktene i Teheran har derfor mye erfaring med håndtering av naboskapsspørsmål. Iran har dessuten en mosaikk av etniske og religiøse grupper innenfor sine grenser som også bidrar til forståelsen av annerledes tenkende og hvordan man forholder seg til slike.

På 1990-tallet og inn i dette århundret hadde Iran større frihet for politisk debatt enn andre land i Midtøsten, Israel unntatt, men sensuren ble strengere etter 2005.  

Etter revolusjonen i 1979 iverksatte USA økonomiske sanksjoner mot Iran. I 2006 førte striden om det iranske atomprogrammet til FN-sanksjoner mot landet, som siden ble skjerpet i flere omganger. Da det i 2010 ikke var mulig å få Russland og Kina med på nye sanksjonsresolusjoner, iverksatte USA og EU egne sanksjoner som etter hvert har rammet Irans oljeeksport og økonomi hardt.

Tredjeland, i første rekke de asiatiske oljeimportørene, ble presset til å redusere sin import fra Iran. Verdien av den iranske valutaen – rial – falt kraftig som følge av sanksjonene.

På 1800-tallet og langt langt inn i det forrige århundret konkurrerte England og Russland om innflytelse i Iran. Kampen var ledd i det som ble kalt «det store spillet» om Sentralasia. Det er fortsatt en underliggende skepsis til disse maktene i Iran. 

Det spente forholdet til USA går tilbake til kuppet mot den folkevalgte statsministeren Mohammad Mossadeq i 1953. Mossadeq var nasjonalist og opptatt av folks velferd, derfor nasjonaliserte han oljeindustrien. Storbritannia og Anglo-Iranian Oil Company (nå British Petroleum, BP) fikk USA og CIA til å iverksette ett kupp som fjernet Mossadeq og innsatte den unge Reza Pahlavi  på tronen. Sjahen sikret at oljen fløt vestover og var et brohode for amerikansk innflytelse i regionen fram til 1979, da den islamske revolusjonen fant sted og Iran gjorde seg uavhengig. Den islamske republikken Iran har siden omtalt USA som den store satan og Israel som den lille.

Under President Khatami (1997-2005) ble forholdet til europeiske land kraftig forbedret. Iran ble en viktig oljeeksportør og handelspartner for land som Italia, Frankrike og Tyskland. Kina og India utviklet også vennskapelige forbindelser med Iran, og Kina har gjort store investeringer der, særlig i petroleumsindustrien. Spredningen av makt i det internasjonale systemet fra Vesten til land i øst og sør, som skaper en verden med flere maktsentra, gjør det lettere for Iran og andre land å føre en uavhengig utenrikspolitikk.

Den amerikanske krigføringen i Irak og Afghanistan fjernet noen av Irans argeste fiender i regionen – Saddam Hussein i Irak og Taliban i Afghanistan. Da USA trakk seg ut av Irak ble det dannet en sjia-muslimsk regjering der, og forbindelsene mellom Iran og Irak ble tette.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.