Faktaboks

Muhammad Mosaddeq
Mosaddegh, Mosaddiq, Musaddiq, Mossadeq
Uttale
mosaddˈeq
Født
1880, Teheran, Iran
Død
5. mars 1967, Teheran, Iran
Muhammad Mosaddeq

Muhammad Mosaddeq ble statsminister i 1951 og vant stor popularitet for sin kamp for å nasjonalisere oljeindustrien i Iran på begynnelsen av 1950-tallet. Dette gjorde ham til en fremtredende fiende for USA og Storbritannia, som hadde mange oljeselskaper i landet. I 1953 ble han avsatt i et amerikanskstøttet kupp. Her hylles han av sine støttespillere utenfor parlamentet i 1951.

AP/NTB Scanpix.

Muhammad Mosaddeq var en iransk politiker som var statsminister i Iran fra 1951 til han ble avsatt i et kupp i 1953. Mosaddeq var en fremtredende nasjonalist og kritiker av sjahen. Som statsminister nasjonaliserte han Irans oljeindustri, noe som førte til at USA og Storbritannia var svært delaktige i å få ham avsatt. Kuppet mot Mosaddeq styrket sjahens makt, noe som igjen ble en viktig årsak til den islamske revolusjonen i Iran i 1979.

Bakgrunn

Muhammad Mosaddeq ble født inn i en av Irans mektigste familier i Teheran. Flere av slektningene hans holdt ministerposter i ulike regjeringer og hadde sentrale stillinger i domstolene. I tråd med familiens forventinger ble Mosaddeq selv politisk aktiv i tenårene og utdannet seg til jurist ved universitetet i Lausanne i Sveits.

Etter å ha returnert til Iran holdt han en rekke viktige politiske stillinger i starten av 1920-årene. Han var blant annet guvernør i provinsen Fars og ble valgt inn i parlamentet, og han var i korte perioder finansminister og utenriksminister. Irans politiske miljø var i mellomkrigstiden preget av svært hyppige regjeringsskifter, og det var vanlig at ministere måtte gå av etter bare noen få måneder.

Konflikt med sjahen

Mosaddeq ble kjent som en frittalende politiker som ofte beskyldte sjahen for å la andre land diktere Irans politikk. Han stilte seg sterkt imot Storbritannias kontroll av Irans oljeressurser gjennom det anglo-persiske oljeselskapet APOC. I 1925 fordømte han åpent valget av Reza Pahlavi til sjah, noe som bidro til at han ikke ble valgt inn i parlamentet året etter. Han holdt seg deretter utenfor de viktigste politiske institusjonene, men ble likevel tidvis fengslet for sitt politiske engasjement.

Mosaddeq fikk et friere politisk spillerom da Storbritannia og Sovjetunionen okkuperte Iran i 1941 og tok kontroll over Irans lønnsomme oljeressurser. Reza Pahlavi abdiserte kort tid etterpå og ga tronen til sin sønn, Muhammed Reza Pahlavi, som i mindre grad brukte sin innflytelse til å stenge Mosaddeq ute fra politikken.

I 1944 ble Mosaddeq igjen valgt inn i parlamentet, hvor han bebreidet sjahen for å ha latt stormaktene overkjøre Irans suverenitet under andre verdenskrig. I løpet av de neste årene fikk Mosaddeq støttespillere på tvers av det politiske spekteret og ble for mange iranere en forkjemper for Irans uavhengighet.

Den nasjonalistiske front

I 1949 stod Mosaddeq i spissen for opprettelsen av Den nasjonalistiske front, en koalisjon av ulike politiske grupperinger som ønsket større selvstendighet fra stormaktene og svekkelse av sjahens makt. I parlamentsvalget samme år fikk koalisjonen elleve seter i parlamentet og var i stand til å mobilisere flere titusener til støttemarkeringer i gatene.

Den viktigste saken for koalisjonen og dens tilhengere var å nasjonalisere den iranske oljeindustrien. Ettersom oljen var landets klart viktigste inntektskilde, mente de at Iran umulig kunne være et uavhengig land så lenge den var kontrollert av andre makter.

Statsministerperioden

I årene 1949–1951 vokste det frem en massebevegelse for nasjonalisering av oljeindustrien som Mosaddeq benyttet for å få kontroll over regjeringsmakten. Sjahen forsøkte å legge lokk på konflikten om oljeressursene ved å utnevne general Haj Ali Razmara (1901–1951) til statsminister. Razmara var imot nasjonalisering og ble drept etter seks måneder av en radikal nasjonalist. Sjahen oppnevnte deretter Hussain Ala (1881–1964), som trakk seg etter bare seks uker som følge av press rundt oljespørsmålet. I mars 1951 sikret Mosaddeq flertall i parlamentet for et lovutkast for nasjonalisering av oljeressursene. Sjahen så dermed ikke annet valg enn å utnevne ham til statsminister i slutten av april.

Oljekrisen

Som statsminister krevde Mosaddeq at oljeressursene ble nasjonalisert umiddelbart og at APOC ble erstattet med Det nasjonale iranske oljeselskap – NIOC. Dette gjorde at Iran kom i konflikt med hovedsakelig Storbritannia, men også med andre mektige interesser i Vest-Europa og USA.

Storbritannia vurderte militæraksjon for å beholde oljeressursene, men fikk ikke støtte fra USA som fryktet at Mosaddeq ville bli støttet av Sovjetunionen. Uten å lykkes forsøkte amerikanske myndigheter flere ganger i løpet av 1951 å få på plass en avtale mellom Storbritannia og Iran om oljeressursene, og saken ble blant annet tatt opp i FNs internasjonale domstol og i Sikkerhetsrådet. Innen året var omme ble utenlandske teknikere utvist fra Irans oljeindustri. Dermed klarte ikke myndighetene å holde driften oppe, noe som førte til politisk og økonomisk krise.

Kuppet mot Mosaddeq

I løpet av 1952 ble Mosaddeq i økende grad ansett av USA som en trussel mot amerikanske interesser i Iran. Sjahen, som var en nær alliert av USA, mistet gradvis makt da Mosaddeq fjernet hans støttespillere fra viktige posisjoner i statsinstitusjonene og militæret.

I juli 1952 ledet Den nasjonalistiske fronten landsomfattende demonstrasjoner mot sjahen. Da sjahen beordret militæret å stoppe protestene 21. juli, ble mer enn 60 mennesker drept og nærmere 1000 skadet. USA fryktet at uroen i Iran kunne føre til en kommunistisk revolusjon i landet.

I april 1953 startet CIA å utvikle en plan for å fjerne Mosaddeq, og i juni godkjente president Dwight D. Eisenhower iverksettelse av planen. Med støtte fra britisk etterretning satte CIA i gang en omfattende svertekampanje av Mosaddeq i iranske medier. USA-vennlige politikere og lærde i Iran ble betalt og instruert til å begrense statsministerens handlingsrom. Etter langvarig press fra USA signerte sjahen en kongelig resolusjon som krevde Mosaddeqs avgang 15. august. Samme dag offentliggjorde CIA resolusjonen, støttet demonstranter som angrep regjeringsbygninger og bisto militæret i å arrestere Mosaddeq. Deretter ble general Fazlollah Zahedi (1882–1963) utnevnt til ny statsminister.

Mosaddeq ble dømt til tre års fengsel for forræderi og satt i husarrest frem til sin død 5. mars 1967. Irans oljeindustri ble fra 1954 styrt gjennom et internasjonalt oljekonsortium.

Ettermæle

Avsettelsen av Mosaddeq bidro at til at sjahens regime ble knyttet enda sterkere til vestlige land, og USA fikk stor innflytelse på politikken sjahen førte. Dermed kan kuppet ses på som en viktig bakgrunnsfaktor for den islamske revolusjonen i 1979.

I resten av Midtøsten ble Mosaddeqs standhaftighet overfor stormaktene, og spesielt hans krav om nasjonalisering, brukt som inspirasjon for selvstendighetsbevegelser. I tillegg huskes han for sin ukonvensjonelle oppførsel som statsminister da han blant annet tidvis kom til møter i pysjamas og ofte gråt under taler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg