Najaf

Imam Ali-moskeen er en sjiamuslimsk moské i Najaf i Irak, en av sjiamuslimenes helligste byer, ved Imam Alis grav.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Najaf er en by i Irak som ligger omkring 130 kilometer sør for Bagdad, vest for Eufrat. Najaf er hovedstad i guvernementet med samme navn. Innbyggertallet i byen er vanskelig å fastslå, men ett anslag er i overkant av 480 000 innbyggere (2019), med en større befolkning i tilknyttede forsteder.

Faktaboks

uttale:
nˈajaf
også kjent som:

al-Najaf

Byen er et administrasjons- og handelssentrum. Den har en lang historie som sjiittisk valfartssted, ettersom kalifen Ali ibn Abi Talib (ca. 600–661), Muhammads svigersønn og sjiaretningens grunnlegger, er gravlagt sentralt i byen i den store Imam Ali-moskéen. Najaf er et av sjiamuslimenes viktigste kjernepunkter i Irak sammen med Karbala og til dels Kufa, som begge ligger i relativ nærhet til Najaf. Al Najaf International Airport som ble åpnet i 2008 ligger øst for byen.

Bybeskrivelse

Najaf er preget av moderne bygninger såvel som eldre bevart arkitektur. Deler av den gamle bymuren finnes fremdeles. Nye Najaf stadion som ble åpnet i 2018 er tilholdssted for fotballklubben Najaf FC og kan romme opptil 30 000 tilskuere. Byen har flere moskeer, hvor Imam Ali-moskeen er den mest kjente. Denne har ved en rekke anledninger blitt ødelagt, gjenoppbygget eller ombygget siden et mausoleum først ble bygget på 700-tallet. I dag er fasaden, minaretene og den store kuppelen dekket av gullfargede fliser. I moskeen ligger også levninger etter Noa og Adam ifølge sjiittisk tradisjon.

Gravstedet til Ali ibn Abi Talib gjør byen til en valfartssted særlig for sjiamuslimer fra regionen, og turistnæringen utgjør en betydelig del av byens økonomi. Kufa-universitetet er et av Iraks største. Det ble grunnlagt i 1987 og har 21 fakulteter. Wadi as-Salaam (fredsdalen) er en enorm gravplass i nærheten av Imam Ali-moskéen. Den er verdens største gravlund, og inneholder mausoleer, gravstøtter og katakomber.

Eldre historie

Najaf har vært befolket siden oldtiden, og større tidlige kristne gravplasser har blitt gravet ut i byen. Ifølge sjiittisk tradisjon vokste byen frem rundt det første mausoleet til Ali ibn Abi Talib, som etter sin død i 661 ved Kufa ble fraktet til dagens Najaf og begravet der. Harun al-Rashid, den femte abbaside-kalifen, skal angivelig ha grunnlagt Najaf som by i 791.

Najaf har som resten av Irak vært under kontroll av en rekke dynastier, kalifater og riker. På 1500-tallet ble Najaf innlemmet i Det osmanske rike under osmanernes erobringer. På 1600-tallet ble byen ved flere anledninger inntatt av de persiske safavidene, før byen igjen havnet under kontroll av osmanerne. Krigføringen sammen med angrep fra ulike lokale stammer førte til en nedgang i befolkningen i denne perioden. Den osmanske omleggingen av elveleiet til Eufrat på 1700- og 1800-tallet førte til en økende befolkning i byen, og Najaf fikk større betydning som kjernepunkt for sjiamuslimske lærde. Under første verdenskrig oppstod det stridigheter mellom lokale opprørere og britiske militære i Najaf, noe som førte til at flere lærde ble utvist til Persia, dagens Iran. Najaf ble en del av kongedømmet Irak i 1932, etter landets uavhengighet fra Storbritannia.

Nyere historie

Najaf har lenge vært et kjernepunkt i motstanden mot sunni-dominerte Irak. Byen fungerte også som tilfluktsted særlig for motstandere mot Pahlavi-regimet i Iran. Ruhollah Khomeini var en av dissidentene som oppholdt seg her. Han bodde og foreleste i Najaf i 15 år frem til 1978 og et av husene han bodde i står fremdeles. Under Iran-Irak-krigen (1980-1988) ble flere sjiamuslimske lærde i eksil i Najaf drept eller arrestert av irakiske myndigheter. Dette fortsatte i etterkant av den andre golfkrigen (1990–1991). Imam Ali-moskéen ble skadet under krigen, og senere stengt i to år.

Under den amerikanskledede invasjonen i 2003 ble Najaf inntatt av koalisjonsstyrkene, og ble i ettertid et sted med mye lokal motstand mot disse. Stridighetene tiltok i størrelse særlig i 2003, 2004 og 2007 mellom koalisjonsstyrkene og henholdsvis irakiske militære, militante tilknyttet Muqtada al-Sadr og sjiamuslimske militsgrupper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg