Beirut av . CC BY NC ND 2.0

Beirut

Libanon er et viktig sentrum for bank og finans i Midtøsten, noe arkitekturen i deler av hovedstaden Beirut bærer preg av.

Martyrplassen og Mohammad al-Amin-moskeen er to viktige landemerker i Libanons hovedstad Beirut.

Beirut er hovedstad og største by i Libanon. Det bor anslagsvis 1,7 millioner mennesker i byområdet, men offisielle tall foreligger ikke, da den siste folketellingen ble gjennomført i 1932.

Faktaboks

uttale:
beirˈut
etymologi:

av kaananeisk be'rot, 'brønn, kilde'.

også kjent som:

arabisk: بيروت (bayrūt)

fransk: Beyrouth

Beirut har naturlig kystlinje til det østlige Middelhavet og har vært et handelssentrum gjennom historien, og området har vært befolket fra rundt 1600 år før vår tidsregning.

Bybeskrivelse

Beirut har vokst til omkring to høyder: al-Ashrafiyeh i Øst-Beirut, og al-Musaytibah i Vest-Beirut som strekker seg ut i Middelhavet som en halvøy. Som følge av en rask og planløs utvikling finnes få rester av gammel bebyggelse, mye ble ødelagt under borgerkrigen i Libanon fra 1975 til 1990.

Den såkalte «grønne linjen» delte Beirut i to under borgerkrigen: Øst-Beirut med tilnærmet ren kristen befolkning, kontrollert av kristne militser og Vest-Beirut med en overveiende muslimsk befolkning. Sunniene har tradisjonelt vært den dominerende muslimske gruppen, men etter 1970 flyttet et økende antall sjiamuslimer til byen fra Sør-Libanon. De mange palestinske flyktningene, som etter 1948 slo seg ned i flyktningleire i de sørlige utkanter av byen, bidro til å forsterke de etniske og religiøse motsetningene.

I løpet av borgerkrigen falt den sentrale delen av byen stort sett i ruiner, og dannet et ingenmannsland mellom de ulike stridende parter. Mesteparten av forretningslivet flyttet ut av denne bydelen til andre områder. Først etter at alle militser og militære grupperinger var ute av Beirut i 1991 startet oppryddingen av Beiruts indre by. Betydelige utbyggingsarbeider fant deretter sted i løpet av hele 1990-tallet.

Beirut er i moderne tid kjent for sitt yrende natteliv, og til tross for politisk ustabilitet er byen gjentatte ganger blitt kåret til et av verdens beste steder å besøke. Turisme er en sentral del av Libanons økonomi, men denne har blitt rammet som følge av krigen i Syria, som har forverret sikkerhetssituasjonen også i Beirut.

Samferdsel og næringsliv

Offentlig transport er dårlig og privatbilisme utbredt. Jernbaneforbindelsen med resten av Libanon og med Syria ble ødelagt under borgerkrigen og er ikke gjenoppbygget; trikkelinjen ble satt ut av drift før borgerkrigens utbrudd i 1975. Den internasjonale lufthavnen fikk i 2005 navnet Rafiq Hariri International Airport til ære for landets statsminister Rafiq al- Hariri, som ble drept av en bilbombe tidligere samme år.

Beirut var inntil borgerkrigen det ledende bank- og finanssenter i Midtøsten, og et viktig senter for kulturliv, handel, samferdsel og turisme. De politiske urolighetene med omfattende kamphandlinger virket sterkt ødeleggende på økonomien. Børsen var stengt i årene 1983–1995.

Byen har flere universiteter, det eldste – American University of Beirut – ble grunnlagt i 1866. Beirut er sete for den maronittiske erkebiskopen og for flere andre religionssamfunns biskoper.

Historie

Beirut slik byen var delt av den såkalte grønne linje i borgerkrigsårene. Vest-Beirut har hovedsaklig muslimsk befolkning, mens Øst-Beiruts befolkning for det meste er kristen.

Av /Store norske leksikon ※.

Beirut var et blomstrende handelssentrum før det ble ødelagt av krigshandlinger fra slutten av 1970-årene. Martyrplassen er her fotografert i 1991. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Beirut nevnes i egyptiske innskrifter på 1400-tallet fvt. Byen var en stor handelsby i romertiden og romersk koloni (Berytus) fra 14 fvt. Beirut var kjent som et kunnskapssenter, men ble ødelagt av jordskjelv i 551. I 635 ble byen inntatt av araberne under de muslimske erobringene og i 1110 og 1197 av korsfarere. Beirut tilhørte deretter det kristne kongeriket Jerusalem til 1291, senere egypterne, druserne og tyrkerne. I perioden 1831–1840 var byen besatt av Muhammed Ali, som måtte oppgi Beirut etter at den var blitt bombardert av en britisk-østerriksk-tyrkisk flåte.

Fra 1920 var Beirut hovedstad i den franske mandatstaten, og fra 1941 offisiell hovedstad i republikken Libanon. Beirut var et kjernepunkt for arabisk kultur i perioden mellom sin selvstendighet frem til 1970-tallet, og kunstnere, forfattere og journalister flokket til byen. Dette endret seg da byen ble sterkt ødelagt i forbindelse med borgerkrigen fra 1975 til 1990, og det var omfattende kamphandlinger og store tap av menneskeliv under den israelske okkupasjonen 1982–1985. Beirut var som resten av Libanon under syrisk okkupasjon mellom 1976 og 2005. Grunnet sin base av intellektuelle, kunstnere og journalister, ble stridighetene i Beirut representert i en stor mengde kunst, litteratur, poesi og teater.

14. februar 2005 ble tidligere statsminister Rafiq al-Hariri og 22 andre personer ble drept i et bilbombeattentat i Beirut, og drapet fikk store konsekvenser for libanesisk politikk generelt, og for Syrias rolle i Libanon spesielt. På sensommeren 2006 ble byen rammet av israelske bomber i forbindelse med Israels krigføring mot Hizbollah og ble påført store skader, særlig i de sørlige bydeler.

Den arabiske våren og etterspill

Som i de fleste hovedsteder i regionen brøt det ut demonstrasjoner i Beirut under den arabiske våren i 2011. Demonstrasjonstog fylte gatene, og det var særlig den politiske vanskjøtselen av landet og det sekteriske politiske systemet det ble demonstrert mot. Beirut er et kjernepunkt for de mektige politiske organisasjonene og militsene i Libanon, og utover våren 2011 brøt det ut voldsomme sammenstøt mellom de forskjellige gruppene.

Sammenstøtene fortsatte i 2012, da krigen i Syria fikk en mer regional karakter. Både opprørerne i Syria såvel som syriske myndigheter har støttespillere i Beirut.

I november 2015 ble det utført to selvmordsbombinger i Beiruts forstad Bourj el-Barajneh, hvor 89 mennesker ble drept, og over 200 ble såret. Dette var den mest dødelige terroraksjonen siden borgerkrigen, og gruppen Den islamske stat (IS) påtok seg ansvaret for aksjonen.

Demonstrasjonene mot myndighetene i Beirut tok ikke slutt med Den arabiske våren, men har blusset opp mot slutten av 2010-tallet. Nye skatter som rammet de fattigste innbyggerne, som på bensin, tobakk, og kommunikasjon (som WhatsApp) førte til demonstrasjoner, som raskt tok form av anti-sekterisme som tidligere, og demonstrantene har protestert mot korrupsjon og politisk vanskjøtsel. I januar 2020 gikk Saad al-Hariri av som statsminister som følge av demonstrasjonene.

Økonomiske vanskeligheter ble ytterligere påvirket av COVID-19-pandemien våren 2020, og det libanesiske pundet falt dramatisk i verdi i perioden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg