Operation Protective Edge er betegnelsen på Israels militære aksjon mot Gazastripen fra 8. juli til 5. august 2014. Operasjonen var et svar på beskytning med raketter mot Israel fra militante islamister på Gazastripen, og et ledd i Israels kamp mot den palestinske gruppen Hamas.

Operasjonen ble innledet med israelsk beskytning av mål på Gazastripen, med artilleri og luftangrep såvel som fra sjøen, og varte i nærmere en måned – med innsetting av bakkestyrker fra natt til 18. juli. Disse ble trukket ut 5. august, da en våpenhvile ble inngått. Da var over to tusen palestinere og 67 israelere drept, og i alt ca. 10 000 såret.

Operasjon Protective Edge ble internasjonalt fordømt, også for brudd på krigens folkerett. Israel på sin side hevdet sin rett til å forsvare seg mot angrep mot sin sivilbefolkning. I juni 2015 la FN fram en rapport fra en kommisjon som konkluderte med at begge parter, både Israel og palestinske grupper, begikk krigsforbrytelser.

Den direkte årsak til det israelske angrepet var opptrappingen av palestinsk rakettbeskytning mot Israel fra Gazastripen i begynnelsen av juli. Bak denne lå blant annet den forutgående bortføringen og drapet på en palestinsk ungdom, utført av israelere på Vestbredden. Dette er igjen knyttet til kidnappingen og mordet på tre israelske ungdommer på Vestbredden kort tid tidligere, og ble ansett som en hevnaksjon mot disse drapene.

Israels regjering, med statsminister Benjamin Netanyahu, holdt Hamas ansvarlig for drapet på de israelske ungdommene, uten at dette var bevist – og lovet å utslette Hamas-styret i Gaza.

Israelske myndigheter, i likhet med flere vestlige land, betrakter Hamas som en terroristorganisasjon som truer Israels eksistens. Hamas på sin side forbeholder seg retten til å kjempe mot Israel, som organisasjonen anser som en okkupasjonsmakt; folkeretten tillater væpnet motstand mot okkupasjon.

Allerede før hendelsene i juli hadde palestinske grupper i første halvdel av 2014 skutt et betydelig antall, over 450, raketter mot israelske mål. Disse angrepene, som har pågått i flere år, er del av den islamistiske motstanden mot Israel som stat generelt og mot den israelske blokaden av Gazastripen spesielt. Blokaden, som også Egypt bidrar til, har sterkt redusert mulighetene for innførsel av varer til området, og nærmest umuliggjort utreisemuligheter for områdets innbyggere. Israel har kontroll over luftrommet og sjøen, i tillegg til landgrensen inklusive grenseovergangene til Israel, og blir derfor ansett som okkupasjonsmakt, selv om landet i 2005 trakk sine militære styrker ut av Gazastripen.

Hamas har siden gruppen ble etablert på slutten av 1980-tallet ført en konfronterende politikk mot Israel, og er av israelske myndigheter ansett som en vesentlig trussel – på samme måte som Hizbollah i Libanon. Begge gruppene er støttet av Iran.

Under tidligere operasjoner mot Hamas har Israel særlig rettet sine angrep mot gruppens kapasitet til å produsere og anvende raketter. Dette var også tilfellet i 2014, hvor målet særlig har vært å ødelegge den underjordiske infrastrukturen Hamas de foregående år hadde bygd opp for å kunne lagre, forflytte og avfyre raketter.

I flere år har tunneler inn i Egypt vært av vital betydning for å få ulike varer, inklusive våpen og eksplosiver, rundt den israelske blokaden og inn i Gaza. Deretter bygde Hamas opp et utstrakt tunnelsystem som også gikk inn under grensen til Israel. Dette ble dels brukt til å avfyre raketter fra palestinsk side av grensen, dels for å kunne infiltrere Hamas-soldater inn i Israel, blant annet i den hensikt å kidnappe israelere med tanke på bruk i forhandlinger, slik tilfellet var med den israelske soldaten Gilad Shalit, som ble tatt til fange i 2006.

Det israelske forsvaret aktiverte også i 2014 luftforsvarssystemet Iron Dome mot beskytningen fra Gazastripen. Like fullt slo flere raketter skutt mot sivile mål så vel som Israels atomreaktor i Dimona ned, men uten å forvolde større fysiske ødeleggelser.

Siden krigen i 2008, Operation Cast Lead, og Operation Pillar of Cloud i 2012, har Hamas forsterket sin militære kapasitet med raketter antatt levert fra Iran og Syria. Hamas hevder å kunne nå alle deler av Israel med sine skyts. Flere byer ble beskutt under Operasjon Protective Edge, inklusive områder rundt Jerusalem og Tel Aviv. Ved siden av Hamas har også andre palestinske grupper, framfor alt Islamsk Jihad, over lengre tid rettet angrep mot Israel fra Gazastripen.

Det israelske forsvaret beskjøt på operasjonens første dag om lag 435 mål på Gazastripen, og etter fem dager rapporterte FN at 168 mennesker var drept.

Krigføringen ble trappet opp da Israel natt til 18. juli iverksatte en bakkeoperasjon inn i den nordlige del av Gazastripen. Det var da erkjent at tunnelsystemet ikke kunne ødelegges kun med avstandsleverte våpen. En direkte utløsende hendelse for bakkeoperasjonen skal dertil ha vært overvåking som avslørte palestinske soldater kledd i uniform og med utrustning identisk med det israelske forsvaret (Israel Defence Forces, IDF), som kom ut av en tunnel og inn i Israel.

Bakkeoperasjonen, fortsatt støttet av omfattende luftangrep, høynet intensiteten i konflikten. Spesielt bombingen fra lufta forvoldte stor skade.

Etter ti dagers angrep ble det meldt om over 500 drepte palestinere og 25 drepte israelere; per 1. august ble det meldt om over 1045 drepte palestinere, 63 israelere. Da våpenhvilen inntrådte 5. august var antall omkomne palestinere ifølge FN kommet opp i 1777; ifølge palestinske helsemyndigheter 1867. Da våpenhvilen inntrådte 26. august var rundt 2200 drept. Av disse var 67 israelske soldater; seks sivile omkom i Israel som følge av rakettbeskytningen. FN oppga i 2015 et tapstall på palestinsk side på minst 2189, hvorav mer enn 1486 sivile. Tallene ble bestridt av israelske myndigheter. Om lag 270 000 mennesker på Gazastripen ble ifølge FN drevet fra sine hjem som følge av krigshandlingene; andre kilder oppga rundt en halv million.

En betydelig andel av de drepte var barn. Blant disse ble minst 15 drept etter å ha søkt tilflukt i en FN-drevet skole som ble truffet av israelske granater. 19 mennesker ble deretter drept under et israelsk angrep på et tilfluktssted opprettet i en FN-drevet jenteskole i Jabalia, så ti ved en annen FN-skole i Rafah.

FNs installasjoner er i henhold til internasjonal lov ukrenkelige. FNs organisasjon for Palestina-flyktninger, United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees (UNRWA), så vel som FNs generalsekretær Ban Ki-Moon, fordømte de israelske angrepene på det sterkeste. UNRWA hadde tidligere fordømt plasseringen av raketter i en forlatt FN-skole.

Som i 2008 og 2012 ble de israelske angrepene internasjonalt fordømt, dels av politiske årsaker, dels av folkerettslige. Særlig ble det framholdt at som gjengjeldelse sto de i sterkt misforhold til omfanget av og skadene fra motpartens angrep. Samtidig ble de israelske angrepene sett på som en kollektiv avstraffelse, i strid med folkeretten.

Norges regjering sluttet seg til denne kritikken. Utenriksminister Børge Brende besøkte området for samtaler med partene kort tid etter krigsutbruddet, og deltok deretter i et internasjonalt toppmøte om konflikten i Qatar. Norge har en særlig rolle i Midtøsten-konflikten som leder for giverlandsgruppen for Palestina, og har fortsatt å spille en sentral rolle etter at Oslo-avtalene ble inngått.

Israelske myndigheter har avvist kritikken, og påberopt seg sin rett, i henhold til internasjonal lov, til å forsvare sin stat og befolkning mot angrep utenfra. Israel har beskyldt Hamas for å operere fra områder og bygninger med sivile, og brukt sivile som skjold, blant annet i moskeer og sykehus. Israel har hevdet at IDF så langt mulig har søkt å unngå sivile tap, blant annet ved forutgående advarsler før bombing, men at det ikke har vært mulig å unngå å ramme sivile så lenge militante islamister oppholder seg blant sivile. Internasjonale medier har vist at den påståtte israelske presisjonsbombingen ikke har vært presis nok til å unngå sivile mål, eksempelvis FN-installasjoner.

I juni 2015 la FN fram en rapport fra en kommisjon som konkluderte med at både Israel og palestinske grupper begikk krigsforbrytelser under krigen. Den pekte særlig på at israelske angrep var rettet mot sivile boligblokker. En stor del av de drepte også på palestinsk side var sivile. På samme tid la den israelske regjering fram sin egen granskningsrapport, der den konkluderer med at de militære aksjonene var både legale og legitime, og at de israelske styrkene iverksatte omfattende tiltak for å unngå sivile liv. Deretter la Amnesty International, sammen med Forensic Architecture, fram en rapport i juli 2015, der organisasjonene mente det var sterke bevis for at israelske styrker begikk krigsforbrytelser – og kanskje forbrytelser mot menneskeheten – under bombardement mot Rafah, 1.–4. august 2015, etter at en israelsk offiser var blitt tatt til fange.

FNs sikkerhetsråd oppfordret 12. juli partene til å gjeninnføre våpenhvilen fra 2012. Den 15. juli aksepterte Israel først et forslag om våpenhvile framlagt av Egypt, mens Hamas stilte seg avventende, og begge sider fortsatte krigshandlingene samme dag.

26. juli gikk partene med på et 12 timer langt humanitært opphold i kampene. Israel forlenget denne med 24 timer, men Hamas avviste forslaget fordi gruppen ikke aksepterte betingelsene. Hamas stilte blant annet som krav at israelske styrker først måtte trekkes ut av Gazastripen, mens Israel framholdt at landet ville fortsette å ødelegge tunneler også under våpenhvilen.

Et forutgående forslag om våpenhvile, fremmet av USAs utenriksminister John Kerry, var avvist av israelske myndigheter. Hamas gjentok et tidligere forslag om en langvarig våpenhvile, forutsatt at Israelsk blokade ble avsluttet.

Fra 1. august trådte en 72 timers humanitær våpenhvile i kraft, men denne ble brutt etter bare få timer. Israel iverksatte en ny våpenhvile 4. august, som Hamas ikke sluttet seg til. Samtidig foreslo Israels utenriksminister Avigdor Lieberman at FN skulle overta kontrollen over Gazastripen.

5. august trådte en ny 72-timers våpenhvile, som begge parter stilte seg bak, i kraft. Israel kunngjorde samtidige at landet ville trekke seg ut av Gazastripen etter at alle kjente tunneler – 32 i tallet – var ødelagt. Målet for Operasjon Protective Edge var dermed oppnådd, og bakkestyrkene ble trukket ut. 8. august ble våpenhvilen brutt, og angrep rettet begge veier, før enda en 72-timers våpenhvile trådte i kraft 11. august. Etter forhandlinger i Egypt ble denne forlenget 13. august. Samtidig kom det til ny rakettbeskytning fra Gaza og tilsvar fra Israel. Enda en våpenhvile ble brutt 19. august. En ny og mer langvarig våpenhvile ble inngått 26. august. Denne holdt til desember, da det ble skutt raketter mot mål i Israel, hvorpå det israelske forsvaret svarte med flyangrep. Samme måned kom det til en mindre trefning på grensen.

IDF gjennomførte i løpet av operasjonens første måned angrep mot 4800 mål på Gazastripen. Ifølge det israelske forsvaret ble det i løpet av samme periode skutt ca. 3000 raketter mot Israel.

I begynnelsen av oktober 2014 var egyptiske og norske myndigheter vertskap for en internasjonal giverlandskonferanse i Kairo, Egypt for å samle støtte til gjenoppbygging etter krigen. Den palestinske regjeringen har anslått et behov på ca. USD 4 milliarder (ca. NOK 26 milliarder) over en treårsperiode, vesentlig til gjenoppbygging av hus og infrastruktur. På konferansen ble det gitt tilsagn om ca. 35 milliarder kroner (USD 5,4 milliarder), hvorav halvparten til gjenoppbygging i Gaza, den andre til utvikling i Palestina forøvrig. Norge ga tilsagn om 95 millioner kroner, ut over ordninær bistand til Palestina; tilsammen 885 millioner i 2014. Langt det største tilsagnet ble gitt fra Qatar (USD 1 milliard).

Ifølge FN-organisasjonen UNRWA ble over 96 000 hjem ødelagt eller skadet under krigen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.