italiensk industrileder, medieeier og politiker. Startet 1961 et bygnings- og eiendomsfirma som spesialiserte seg på store forretningssentra i Milano. Gjennom eierselskapet Fininvest har han bygd opp et stort medieimperium, som bl.a. omfatter dagsavisen Il Giornale (siden 1976), tre riksdekkende, kommersielle fjernsynskanaler (Canale 5, 1980, Italia Uno, 1983, og Retequattro, 1984). Ellers eierinteresser i fransk, spansk og tysk fjernsyn, innen film, reklame og forlagsvirksomhet (Mondadori). President i fotballklubben A. C. Milan. Etter 1994 har han formelt ikke lenger verv i næringslivet.
Berlusconi dannet des. 1993 høyrepartiet Forza Italia som et protestparti mot de tradisjonelle politiske partiene. Partiet ble ved valget 1994 Italias største parti, og i mai 1994 ble Berlusconi statsminister for en regjering der også Alleanza Nazionale og Lega Nord deltok. Regjeringssamarbeidet brøt sammen i desember, og i februar 1995 gikk han av som statsminister. I 2001 kom han tilbake som regjeringssjef, også denne gangen i en høyrekoalisjon med Lega Nord og de tidligere nyfascistene i Alleanza Nazionale, etter å ha vunnet parlamentsvalget i spissen for en gruppering av høyrepartier som kalte seg Casa delle Libertà (Frihetenes hus).
Berlusconi har møtt mye kritikk i hjemlandet for sin sammenblanding av private interesser med sitt offentlige virke. Han har blitt forsøkt stilt for retten for sine økonomiske disposisjoner, men har svart med å påvirke rettssystemet gjennom utnevning av dommere og endring av lovverket. Han fikk vedtatt en lov om at en sittende statsminister ikke kan bringes for retten, men loven ble stanset av presidenten. Berlusconi måtte også ta mye av ansvaret for at arbeidet med EUs nye grunnlov ikke førte frem i hans periode som leder av EUs ministerråd 2003. Berlusconi stilte til gjenvalg 2006, men tapte med knapp margin.
Han kom imidlertid tilbake som statsminister for tredje gang i 2008, da han stilte til valg for den nye høyrekoalisjonen Il popolo della Libertà (“Frihetens folk”), der Alleanza Nazionale inngikk. Også denne gangen var Lega Nord med i regjeringen ledet av Silvio Berlusconi. Regjeringen gikk av 16. november 2011, etter å ha tapt en avstemning i deputertkammeret. Gjeldskrisen i Europa og den vanskelige økonomiske situasjonen Italia befant seg i var også medvirkende faktorer til at Silvio Berlusconi gikk av.