Angrepskrig, det at en stat går til væpnet angrep på en annen stat. Det har ikke lykkes å oppnå enighet om en alminnelig folkerettslig begrepsdefinisjon av angrepskrig. Dette skyldes at spørsmålet nok er av mer politisk enn rettslig natur, bl.a. fordi angrepskrig etter dagens folkerett er ulovlig.

Den første alminnelige traktatbestemmelse om forholdet er Folkeforbundspaktens art. 10, som forplikter medlemsstatene til å respektere og beskytte de øvrige medlemmers uavhengighet og territoriale integritet med hensyn til ytre angrep (external aggression). Pakten innførte et skille mellom lovlig og ulovlig krig, men gjorde i og for seg ikke angrepskrig ulovlig, forutsatt at vedkommende part først gikk til krig etter å ha underkastet seg den formelle fremgangsmåte (voldgift m.m.) som var foreskrevet i pakten (art. 12). Pakten gav heller ingen definisjon av begrepet angrepskrig.

Senere er det ved flere anledninger forsøkt å definere begrepet. Forskjellige traktater fra mellomkrigstiden, som inneholder mer eller mindre omfattende forbud mot krig, er av interesse for spørsmålet, særlig Locarno-pakten av 1925 og den såkalte Briand-Kellogg-pakt av 1928, som fordømmer anvendelse av krig til løsning av mellomfolkelige tvister og som pålegger traktatpartene å avstå fra krig til løsning av politiske spørsmål. En rekke væpnede konflikter i denne periode ble av Forbundet stemplet og fordømt som angrepskrig i strid med pakten, således Mandsjuria-konflikten (1931), Italias overfall på Etiopia (1935) og den finsk-russiske vinterkrig (1939).

De forente nasjoners pakt går betydelig lenger enn Folkeforbundspakten. Ifølge paktens art. 2, pkt. 3, skal mellomfolkelige tvister løses ved fredelige midler, og på en slik måte at mellomfolkelig fred, sikkerhet og rettferdighet ikke settes i fare. Art. 2, punkt 4 setter forbud mot maktbruk eller trussel om samme, rettet mot andre staters territoriale integritet eller politiske uavhengighet. Art. 51 fastslår et generelt forbud mot maktbruk annet enn i selvforsvar.

FN har fortsatt sine anstrengelser for å hindre angrepskrig. Et skritt videre er en Generalforsamlingsresolusjon fra l974 som definerer begrepet «aggresjon». Definisjonen etterlater imidlertid uklare spørsmål. Et annet skritt har vært å utvikle en kodeks som forbyr individers handlinger dersom de truer freden. Flere forsøk har sett dagens lys, men det har ikke lykkes å vedta en slik kodeks. Ifølge § 26 i Norges grunnlov tilligger det Kongen bl.a. å begynne krig «til landets forsvar». Angrepskrig faller følgelig utenfor Kongens (regjeringens) myndighetsområde.

I 2010 ble "crime of aggression" vedtatt som en forbrytelse som kan straffeforfølges ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Formålet er å kunne holde statsledere personlig ansvarlig for deres iverksetting av en angrepskrig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.