svensk geistlig. Oppholdt seg 1510–17 ved ulike nordtyske universiteter. Som motstander av reformasjonen kom han i motsetningsforhold til kong Gustav Vasa og var fra 1527 i praksis landflyktig. 1544 ble han av paven utnevnt til sin bror Johannes' etterfølger som erkebiskop av Sverige, et embete han aldri kunne utøve i hjemlandet. På Trient-konsilet arbeidet han med sikte på å gjenerobre Sverige for pavekirken. I den hellige Birgittas hus i Roma lot han innrette et trykkeri for Birgitta-legender samt for brorens og sine egne skrifter. Utgav i 1539 i Venezia et for sin tid moderne kart over de nordiske landene og farvannene omkring, Carta marina.
I 1555 kom hans Historia de gentibus septentrionalibus (De nordiske folkenes historie), ikke så mye en historisk fremstilling som en gjennomillustrert beskrivelse av levevis, skikker, næringsveier og naturforhold iblandet kuriosa og mirakler. Boken kom i mange opplag og ble oversatt til flere språk; i lang tid ble den en hovedkilde til kunnskap om Norden. En fullstendig svensk oversettelse kom i 4 bd. 1909–25, ny utgave 1976.