Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Tettstedet Kjøpsvik, som vises til venstre, er senter i Tysfjord kommune. I bakgrunnen Norcems dagbrudd. Bilde er tatt fra toppen av en av sementsiloene til Norcem. Foto: www.infoto.no

Harald Harnang. Begrenset gjenbruk

Tysfjord kommune - Divtasvuona suohkan (lulesamisk), kommune i Nordland fylke, i søndre del av Ofoten, på sørsiden av Vestfjordens innerste del. Den består av områdene omkring Tysfjorden og dens armer, og strekker seg sørøstover til grensen mot Sverige. Ved Tysfjordens innerste arm, Hellmofjorden, ligger Hellmobotn bare 6,3 km fra grensen.

Tysfjord ble opprettet som egen kommune 1869 ved deling av daværende Lødingen kommune etter Vestfjorden. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964 da Tysnes-området lengst nordvest på halvøya mellom Tysfjorden og Vestfjorden med 33 personer ble overført fra Hamarøy kommune.

Tysfjord grenser i nordøst til Ballangen, i sørøst til Sverige og i sørvest og vest til Hamarøy.

Berggrunnen i fjellområdene i sørøst, på vestsiden av Tysfjorden og og omkring Haukøyfjorden og Skrovkjosen i nord består av grunnfjellsbergarter, mest granitt og granodioritt. Enkelte steder inneholder Tysfjord-granitten rene forekomster av kvarts og feltspat. Områdene omkring Inner-Tysfjorden og sørøstover herfra til breen Gihtsejiegna på grensen til Sverige, samt en smal stripe sørover som løper fra Kjøpsvik over Musken ved Hellmofjorden til grensen til Hamarøy består av bergarter sterkt omdannet i den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Berggrunnen her består mest av omdannede kambrosilurbergarter som glimmerskifer, men inneholder også kalkstein, likeledes noe gabbro.

Ved Musken i  ligger Råggejávrrerájgge, Nord-Europas dypeste og verdens nest dypeste naturlige karstgrotte, rundt 600 meter dyp og 1,9 km lang. Funn av nærmere 100 000 år gamle isbjørnrester er funnet i Norcem-grotta i Kjøpsvik tettsted.

Tysfjorden følger en flere hundre meter dyp canyon som nesten deler Norge i to. I kommunens ytre deler er landskapet åpent, mens de indre deler er oppskåret av flere trange fjordarmer omgitt av bratte fjellpartier. Mot øst er det flere isbreer. Størst er Gihtsejiegna (25 km2), og her når Bjørntoppen, kommunens høyeste fjell, 1520 moh. Langs kysten er strandflaten bare unntaksvis særlig bred.

En vesentlig del av bosetningen i Tysfjord er konsentrert til tre områder (andel av kommunes befolkning 2016): i og omkring kommunesenteret Kjøpsvik (44 prosent) og i to områder langs Tysfjordens vestside, området Drag-Helland (39 prosent) og Bognes-Korsnes ved Tysfjordens munning (11 prosent). Bare 2 prosent av befolkningen bodde dette året i de indre fjordstrøkene, de fleste av dem i Musken. Store områder her er ubebodd. Kommunen har et visst innslag av samisk bosetning.

Tysfjord  har to tettsteder, Kjøpsvik og Drag, med henholdsvis 872 og 315 innbyggere (2015). Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 60 prosent mot 71 prosent i fylket som helhet.

Befolkningen i Tysfjord har gått tilbake siden siste krig, og folketallet lå 2016 43 prosent lavere enn i 1946 (etter dagens grenser). I tiårsperioden 2006-16 hadde kommunen en gjennomsnittlig årlig nedgang på 0,7 prosent  mot en vekst på 0,2 prosent i fylket som helhet.

Tysfjorden er kjent som en tradisjonelt god fiskefjord, og i eldre tid var fiske hovednæringsveien i kommunen. I denne sammenheng var vinteroppholdet til den norske vårgytende sildestammen i Tysfjord og områdene rundt av stor betydning. I dag spiller fisket en relativt beskjeden rolle; 2014 ilandførte flåten hjemmehørende i kommunen fangster til en førstehåndsverdi på 2,7 mill. kr, det aller meste torsk og lignende arter. Det meste av denne fangsten ble ilandført i kommunen. Akvakultur er blitt en betydelig næring, og det drives oppdrett både av laks og torsk. Veksten i denne virksomheten har ført til konflikter med kystfiskerne, spesielt i de ytre delene av kommunen. Jordbruket har mistet noe av sin betydning, blant annet som følge av uttynningen av bosetningen i utkantene i kommunen. Saueholdet er av størst betydning; melkeproduksjonen er ubetydelig.  De beste jordbruksområdene finnes på vestsiden av Tysfjorden. Samlet har primærnæringene fem prosent av arbeidsplassene i Tysfjord (2014).

Tysfjord er en industrikommune med 27 prosent av arbeidsplassene i denne næringen, 32 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2014). Industrien er bygd opp omkring sementfabrikken til Norcem AS i Kjøpsvik, i drift fra 1920. Grunnlaget for sementproduksjonen er det mektige kalksteinsfeltet som strekker seg nordover fra Kjøpsvik, og her finnes også kvarts som benyttes i produksjonen. I Kjøpsvik ligger også Nordland Betongelement AS, og ved Drag driver The Quartz Corp AS feltspat- og kvartsbrudd, samt et prosessanlegg for produksjon av kvarts. Drag Industrier bearbeider blant annet brannglass til vinduer. Til sammen har bransjen gummi-, plast- og mineralsk industri 93 prosent av de ansatte i industrien i Tysfjord, bergverksdrift 6 prosent (2014).

I Tysfjord er utbygd tre kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 80,9 MW og en midlere årsproduksjon på 322 GWh (ved årsskiftet 2015/16). To av verkene, Sørfjord I og II, ligger innerst i Inner-Tysfjorden, størst er Sørfjord I kraftverk med henholdsvis 75 MW og 304 GWh, i drift fra 1982. Det tredje verket, Storå, ligger lenger ute ved samme fjord.

Av de bosatte yrkestakerne i Tysfjord har 20 prosent arbeid utenfor kommunen, fem prosent i Hamarøy, fire prosent i Salten, tre prosent i Vesterålen og to prosent i Narvik.

E 6 passerer kommunens ytre del, med ferge på strekningen BognesSkarberget. Fra Bognes går det også ferge over Vestfjorden til Lødingen (Rv. 85) og med kort vei nordover til Kåringen på E 10. Herfra går E 10/Rv. 83 nordover til Harstad, E 10/Rv. 85 nordvestover til Vesterålen og E 10 vestover til Lofoten. Fra E 6 ved Sommarset går Fv. 827 østover til Drag, hvorfra bilferge til Kjøpsvik, og vei videre nordover tilbake til E 6 ved Sætran i Ballangen.

Det er lokalbåtforbindelse til de veiløse bygdene i Tysfjorden og dens armer.

Tysfjord har tre grunnskoler, Kjøpsvik skole, Drag skole og Storfjord oppvekstsenter. I Drag finnes en avdeling av Knut Hamsun videregående skole/joarkkaskåvlla på Hamarøy.

Tysfjord utgjør et lensmannsdistrikt i Nordland politidistrikt og hører til Ofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Ofoten regionråd sammen med Ballangen, Evenes, Narvik og Tjeldsund. Mot slutten av 1800-tallet hørte Tysfjord til Salten fogderi i Nordlands amt.

Tysfjord kommune svarer til de tre soknene Drag/Helland, Kjøpsvik og Korsnes i Ofoten prosti  og Sør-Hålogaland bispedømmeDen norske kirke.

Leiknes sør for Korsnes finnes et av landets fineste helleristningsfelt med i alt 55 figurer av elg, rein, bjørn, hval med mer. Høyden over havet for de slipte bergkunstlokalitetene forteller oss at ristningene kan ha blitt til for mellom 8000 og 9000 år siden.  Det er bred enighet om at dette er den eldste bergkunsten vi kjenner til her i landet. Tysnes har to bygdemuseer, begge avdelinger av Museum Nord: Ytre Tysfjord Bygdemuseum på Korsnes med blant annet et godt bevart gammelt handelsmiljø og Tysfjord museum i Kjøpsvik med særlig vekt på endringen av bygda fra et samisk fiskerbondemiljø til et moderne industristed.

Tysfjord har en vakker natur og et rikt sportsfiske både i ferskvann og sjøvann. Fra begynnelsen av 1990-årene har spekkhoggere, som samles om høsten for å beite på de store sildeforekomstene, gitt grunnlag for en egen turistindustri. Fra Hellmobotn går det turløyper over til Sverige, og flere steder er det umerkede fotruter. Stetind (1392 moh.) er et kjent klatrefjell, og regnes som en av verdens fineste naturlige obelisker. På Drag ligger Árran, et nasjonalt lulesamisk kultursenter. Turistsenter på Storjord sør for Bognes, flere hoteller og gjestgiverier, campingplass mv.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har en svart oppvoksende hummer mot en sølv bakgrunn; henspiller på Norges nordligste hummerfiske.

Navnet  er kanskje av norrønt Þýtir, muligens avledet av þjóta, 'tute' (om vind), det vil si en 'blåsende fjord'.

  • Evjen, Bjørg: Tysfjord kommune, 1998-2001, 2 b., Finn boken
  • Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie, 1987-1994, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

11. oktober 2011 skrev Knut Are Tvedt

Kommunen har nå (7.10.2011) fått offisielt samisk navn: Divtasvuona suohkan

12. oktober 2011 svarte Georg Kjøll

Hei Knut Are! Takk for tips, har nå lagt inn det samiske navnet som alternativt temanavn, slik at det også er søkbart.

Med vennlig hilsen,

Georg Kjøll
Redaktør

3. april 2014 skrev Svein Askheim

Helleristningsfeltet på Dyreberget på Leiknes i Tysfjord er 9000 år gammelt.

11. april 2014 svarte Gunn Hild Lem

Takk for kommentar. Jeg har nå sjekket opp, og endret til 8-9000 år gamle.

Med vennlig hilsen

Gunn Hild Lem

Redaktør

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.