Urgraver, førkristen samisk gravform. Urgravene forekommer typisk i helleurer, der de fremstår som nedgravde kamre dekket av steinheller. Variasjonen er imidlertid betydelig, blant annet på grunn av terrengets beskaffenhet. Urgraver kan derfor også påtreffes som større og mindre røyser og i hulrom under steinblokker uten videre konstruksjon.

Urgravene forekommer gjennom lang tid; de eldste tilhører tiden omkring 900 f. Kr., og de yngste er fra 1700-tallet e. Kr. Gravformen er påvist i Nord-Norge, Trøndelag, Norrbotten, Västerbotten og Jämtland. Fra den tidligste perioden er det kun kjent urgraver i Varanger, mens de yngste gravene er begrenset til sørsamiske områder.

Viktige fellestrekk er svøping av de døde i never og begravelse i pulk. Neversvøp forekommer allerede i de eldste gravene, mens pulkbegravelse ser ut til å tilhøre middelalderen og senere.

  • Schanche, A. (2000). Graver i ur og berg. Davvi Girji OS, Karasjok. ISBN 8273744558

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.