Fuglesteg
Av /DNT / Nasjonal turbase.
Lisens: CC BY SA 3.0

Fuglesteg er en ubetjent DNT-hytte i Jotunheimen. Hytta drives av Luster Turlag (del av Den Norske Turistforening) og ligger i Luster, Sogn og Fjordane; 630 meter over havet.

Den gamle fjellgården Fuglesteg ligger på en hylle i den stupbratte fjellsiden sør for og høyt over tettstedet Fortun. Den har blitt en populær turisthytte og det går merket rute dit opp fra Fylkesvei 55 like over Fortun, en tur som tar om lag to timer. Fuglesteg kan også nås på merket rute ned fra Tindevegen over Berdalsbandet

Navnet

Den meget luftige beliggenheten i fjellsiden forklarer navnet Fuglesteg – «hylla som er så liten at det bare er fotfeste for fugl». Vel oppe vil besøkende imidlertid se at hylla slettes ikke er så liten; Fjellgården har bortimot 70 mål dyrket mark spredt rundt i liene, og det har faktisk ligget to gårdsbruk på plassen.

Historikk

Fuglesteg har vært en fjellgård i flere hundre år. Dagens våningshus ble oppført i 1830, men brant ned i 1985. I 2005 stod et nytt våningshus ferdig på den opprinnelige grunnmuren, og åpnet som turisthytte.

Fjellgården

Første bruker på Fuglesteg som er registrert i bygdeboka er Kristoffer Halvorsen Steig som oppgis å være bosatt på Fuglesteg fra 1648. Det var sannsynligvis først og fremst overbefolkning som opprinnelig tvang ham og andre i Fortun til å rydde slike utilgjengelige plasser, men når de først flyttet opp viste det seg at verdien av utmarka gjorde at de klarte seg bedre på en slik plass enn på mange gårder i flatbygda. Folkene på Fuglesteg utnyttet de slåtteteigene som fantes spredt vidt omkring i terrenget og bar så mye høy som mulig til løa i løpet av sommeren. På det meste klarte Fuglestegsfolket å skaffe fôr til fire–fem kyr, sau- og geiteflokker og en hest. Fjellbeitene ble selvfølgelig også utnyttet, og gårdene hadde seter i Berdalen. Det er frodig oppe på fjellhylla, men jordene er bratte og små.

Plassen bød også på andre utfordringer: Det fortelles om vindkast som tok mesteparten av taket i én jafs, og ras som tok med seg kverna. De forteller også om stormer som tvang Fuglestegsfolket til å holde seg innendørs i flere dager. Foreldrene måtte også tjore fast de minste barna for at de ikke skulle kravle utfor stupene. Foreldrene må også ha engstet seg når barna skulle avgårde til skolen vinterstid. I mørke og med brodder på beina i de bratteste og glatteste partiene kunne det være en knalltøff opplevelse. Men om livet på Fuglesteg var hardt nok i perioder, hadde de i hvert fall mat på bordet og klær på kroppen. Det var ikke alltid noen selvfølge i førkrigstidens Norge.

De siste familiene som holdt til her oppe hadde syv og åtte barn og representanter for Fuglestegfolket kan fortelle om en svært spesiell, men rik oppvekst. Blir du født på et slikt sted får du fjellet inn med morsmelken og blir kurert for svimmelhet allerede på første krabbetur over tunet. Det er derfor ikke rart at det har kommet mange fjellfolk og førere fra disse gårdene. Sistemann som drev gård her oppe, Johan Fuglesteg, flyttet i 1968.

Våningshuset

Det største våningshuset på Fuglesteg er 15 meter langt og åtte meter bredt, og steinmurene er vel én meter tykke. Over døra er det hogd inn årstallet 1830, da huset sto ferdig første gang.

Særlig imponerende er det at det hele opprinnelig er bygd av én mann, Sylfest Ormeli. Han må ha vært en mann av få ord, for han bar stein i fem år før han fortalte kona om planene om å bygge. «Man vil kanskje spørre hvad Sylfest skulle, med dette store steinhuset på denne vesle gården», skrev Bjørgulv Hauge i DNTs årbok for 1964, og ga selv følgende svar: «Det skulle huse så mangt – plass til unge og gamle folk, redskap, ved og husdyr, om det trengtes. Det var svalt om sommeren, men ganske varmt om vinteren når det brente på peisen. Og så rådde ikke storm og uvær med husveggene. Dette mannsverk i fjellet står til evig tid.»

Hauge tok imidlertid feil: Det verken kraftige stormer eller skred klarte å ødelegge klarte flammene å ta en vårdag i 1985. Under en bråtebrann tok vinden tak i flammene og spredte ilden til både våningshus, fjøs og løe. Solide steinvegger til tross, både tak og innvendige konstruksjoner i våningshuset brant opp, og bare de mektige murene ble stående igjen.

Gjenreising som DNT-hytte

I år 2000 tok Luster Turlag initiativ til å restaurere bygningene. Arbeidet tok nesten fem år, og kostet 2,1 millioner kroner og 2500 dugnadstimer. Pengene ble skaffet til veie av familien Fuglesteg, Luster kommune, Olav Thon og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. I tillegg ble det gitt tippemidler til prosjektet. Resultatet er at den fantastiske hovedbygningen i stein er gjenoppbygget i original form. I 2005 ble den tatt i bruk som ubetjent turisthytte med 31 sengeplasser.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hauge, Bjørgulv (1964). Høyt oppe i fjellet. DNTs årbok.
  • Lauritzen, Per Roger (2010). Norges beste helgeturer. Gyldendal.
  • Møller, Arvid (1997). Erling i Stegadn. Valdres forlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg