Fuglesteg

Første bruker på Fuglesteg som er registrert i bygdeboka er Kristoffer Halvorsen Steig, som oppgis å ha vært bosatt på Fuglesteg fra 1648. Det var sannsynligvis først og fremst overbefolkning som opprinnelig tvang ham og andre i Fortun til å rydde slike utilgjengelige plasser, men når de først flyttet opp, viste det seg at verdien av utmarka gjorde at de klarte seg bedre her enn mange gjorde på gårder nede i flatbygda. Folkene på Fuglesteg utnyttet de slåtteteigene som fantes spredt vidt omkring i terrenget og bar så mye høy som mulig til løa i løpet av sommeren. På det meste klarte folket på Fuglesteg å skaffe fôr til 4–5 kyr, sau- og geiteflokker samt en hest. Fjellbeitene ble selvfølgelig også utnyttet, og gårdene hadde seter i Berdalen. Det er frodig oppe på fjellhylla, men jordene er bratte og små.

Plassen bød også på andre utfordringer: Det fortelles om vindkast som tok mesteparten av taket i én jafs, og ras som tok med seg kverna. Det fortelles også om stormer som tvang folkene til å holde seg innendørs i flere dager. Foreldrene måtte også tjore fast de minste barna for at de ikke skulle kravle utfor stupene, og det fortelles også om engstelige foreldre som sendte barna av gårde til skolen vinterstid i mørke og med brodder på beina i bratt og glatt fjellterreng. Livet på Fuglesteg var tidvis svært hardt, men de hadde i hvert fall mat på bordet og klær på kroppen, noe som ikke alltid var noen selvfølge i førkrigstidens Norge.

De siste familiene som holdt til på gården hadde syv og åtte barn, og disse har fortalt om en svært spesiell, men rik oppvekst, hvor barna raskt ble svært fjellvante. Derfor har det også kommet mange fjellfolk og -førere fra disse gårdene. Den siste som drev gård her oppe, Johan Fuglesteg, flyttet i 1968.

Det største våningshuset på Fuglesteg er 15 meter langt og åtte meter bredt, og steinmurene er vel én meter tykke. Over døra er det hogd inn årstallet 1830, da huset sto ferdig første gang.

Særlig imponerende er det at det hele opprinnelig er bygd av én mann, Sylfest Ormeli. Han må ha vært en mann av få ord, for han bar stein i fem år før han fortalte kona om byggeplanene. «Man vil kanskje spørre hvad Sylfest skulle, med dette store steinhuset på denne vesle gården», skrev Bjørgulv Hauge i DNTs årbok for 1964, og ga selv følgende svar: «Det skulle huse så mangt – plass til unge og gamle folk, redskap, ved og husdyr, om det trengtes. Det var svalt om sommeren, men ganske varmt om vinteren når det brente på peisen. Og så rådde ikke storm og uvær med husveggene. Dette mannsverk i fjellet står til evig tid.»

Hauge tok imidlertid feil: Det verken kraftige stormer eller skred klarte å ødelegge, klarte flammene å ta en vårdag i 1985. Under en bråtebrann tok vinden tak i flammene og spredte ilden til både våningshus, fjøs og løe. Solide steinvegger til tross, både tak og innvendige konstruksjoner i våningshuset brant opp, og bare de mektige murene ble stående igjen.

I år 2000 tok Luster Turlag initiativ til å restaurere bygningene. Arbeidet tok nesten fem år, og kostet 2,1 millioner kroner og 2500 dugnadstimer. Pengene ble skaffet til veie av familien Fuglesteg, Luster kommune, Olav Thon og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. I tillegg ble det gitt tippemidler til prosjektet. Resultatet er at den fantastiske hovedbygningen i stein er gjenoppbygget i original form. I 2005 ble den tatt i bruk som ubetjent turisthytte med 31 sengeplasser.