Rio-konferansen

Rio-konferansen, United Nations Conference on Environment and Development, UNCED-konferansen, FNs konferanse om miljø og utvikling, ble avholdt i Rio de Janeiro i Brasil juni 1992.

UNCED ble initiert etter at rapporten fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling ble lagt frem 1987. 30 000 mennesker og 120 statsledere deltok på konferansen, som er den største og viktigste som har vært arrangert på miljøområdet. UNCED vedtok en konvensjon om vern av biologisk mangfold, og den første klimakonvensjonen ble vedtatt.

UNCEDs viktigste oppgave var å utarbeide en handlingsplan for jordens miljø og utvikling i det 21. århundret. Planen, Agenda 21, består av 40 kapitler og omfatter såvidt forskjellige områder som jorderosjon, avskoging, forørkning, klimaproblemer, miljøgifter, marine ressurser, fattigdom, forbruksmønstre, boligpolitikk og helse. Agenda 21 er blitt kritisert for å være for vidløftig, men er blitt supplert av et mer konkret dokument, Lokal Agenda 21 (LA 21). Her henvender FN seg for første gang til verdens millioner av lokalsamfunn og ber disse ta ansvar. Bakgrunnen for LA 21 er at de store miljøproblemene består av summen av handlinger foretatt i lokalsamfunnene. LA 21 har initiert mye virksomhet i Norge, både i offentlig sektor og i organisasjonslivet.

UNCED ble fulgt opp gjennom en prosess som ble kalt Rio+10, og som endte med Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling (WSSD) i Johannesburg i 2002.

CSDs 20. møte ble omgjort til en ny, stor FN-konferanse i Rio i juni 2012. Den fikk navnet Rio+20 for å markere jubileet for etableringskonferansen i 1992.