Etterutdanning, utdanning som sikter mot utfylling, fornyelse og ajourføring av grunnutdanningen innen et fagområde. Ofte brukes etterutdanning om utdanning som ikke formelt er kompetansegivende i forhold til stillingsstatus og lønnsopprykk, til forskjell fra grunnutdanning og videreutdanning. Videregående skoler, universiteter og høyskoler har ansvar for etterutdanning, i tillegg til den grunn- og videreutdanning disse institusjonene gir. Det er et omfattende etterutdanningstilbud i Norge fra ulike arrangører og bransjer.

Mange yrkesorganisasjoner har lenge arbeidet for å gi medlemmene oppdatering i form av etterutdanning. I mange private og offentlige virksomheter lages det etterutdanningsplaner, der man kartlegger de ansattes behov for etterutdanning og gjennomfører opplæringstiltak for å gjøre virksomheten mer tidsmessig og kompetent til å utføre alle oppgaver den er satt til, eller for å gjennomføre omlegginger. Siden 1970-årene har man vært opptatt av begrepet «livslang læring», en erkjennelse av at læringsprosessen ikke er endt ved avsluttet grunnutdanning. Den stadig raskere omstillingstakten i arbeidslivet og samfunnslivet for øvrig stiller stadig større krav til oppdatert og ny kunnskap hos arbeidstakerne for at de skal kunne holde tritt med utviklingen. Etter kompetansereformen er Norgesuniversitetet etablert, et samarbeid mellom hovedorganisasjonene i arbeidslivet og høyere utdanning. Fra 2004 hører dette organet under Utdannings- og forskningsdepartementet. Se også voksenopplæring, kompetansereformen og fjernundervisning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.