Konvensjonen om biologisk mangfold

Konvensjonen om biologisk mangfold er en internasjonal avtale (forkortet CBD på engelsk), vedtatt på UNCED-konferansen i Rio i 1992, for å sikre vern av naturarven og en bærekraftig utnyttelse av natur.

Faktaboks

Også kjent som
biokonvensjonen
eng. Convention on Biological Diversity (CBD)

Konvensjonen trådte i kraft i 1994 og var det mest konkrete vedtaket som ble fattet på Rio-konferansen i 1992. Norge var et av de første landene som sluttet seg til konvensjonen, som er ratifisert av 192 land. USA er blant landene som ikke har ratifisert avtalen. Likevel godkjenner USA innholdet og samarbeider godt om miljøreglene i konvensjonen.

Mens tidligere internasjonale miljøavtaler hadde som mål å bevare enkeltarter eller naturtyper, omfatter konvensjonen om biologisk mangfold alt biologisk mangfold, både på land og i sjø og ferskvann. Konvensjonen fokuserer på at naturen skal komme menneskeheten til gode, og at økosystemer, arter og gener må brukes på en bærekraftig måte som ivaretar det biologiske mangfoldet på lang sikt.

Formålet med konvensjonen om biologisk mangfold er:

  • å bevare det biologiske mangfoldet
  • bærekraftig bruk av biologiske ressurser
  • en rimelig og rettferdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genetiske ressurser.

Konvensjonen inneholder en rekke forpliktelser for å oppnå de tre formålene, slik som generelle tiltak for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Videre stiller konvensjonen krav om in situ- og ex situ-bevaring av biologisk mangfold. Konvensjonen om biologisk mangfold inneholder også prosessuelle forpliktelser for statene om å identifisere og overvåke det biologiske mangfoldet, samt aktiviteter som har, eller antas å ha, betydelige negative konsekvenser. Konvensjonen stiller også krav til statene om å innføre rutiner for å gjennomføre konsekvensutredninger av prosjekter som har eller antas å ha betydelige uheldige virkninger for biologisk mangfold.

Forpliktelsene etter konvensjonen om biologisk mangfold er gjennomført i norsk rett i første rekke gjennom Grunnloven § 112 og naturmangfoldloven.

Partsmøter

Partsmøtet er det øverste organet under konvensjonen om biologisk mangfold og har ansvaret for å vurdere gjennomføringen av konvensjonen.

Partslandene møtes jevnlig til møter og forhandlinger, der Norge representeres fra flere statlige etater og interesseorganisasjoner. I samtalene kommer det fram at landenes forutsetninger og prioriteringer er ulike, og i noen tilfeller er det en utfordring å komme fram til enighet. På flere av de siste partsmøtene har det blitt fattet viktige vedtak, som i Hyderabad, India, i oktober 2012, i Sør-Korea i oktober 2014, og i Egypt i 2018.

20 internasjonale miljømål

På møtet i Nagoya, Japan, i 2010 vedtok partslandene 20 mål for å redde det biologiske mangfoldet innen 2020, de såkalte Aichi-målene. Deriblant mål nummer 11 om å verne 17 prosent land- og ferskvannsarealer og ti prosent kyst- og havområder, et mål som har fått mye oppmerksomhet verden over. Mål nummer 17 fastslår at hvert partsland innen 2015 skal ha utviklet, vedtatt og påbegynt gjennomføring av en nasjonal strategi og handlingsplan for å oppfylle de 20 målene.

Norsk handlingsplan om naturmangfold

I Norge har Klima- og miljødepartementet utarbeidet med en ny handlingsplan for naturmangfold i 2015 (Stortingsmeldinga Natur for livet). Denne gir en helhetlig oversikt over det norske arbeidet for naturmangfold og identifiserer hvor det er størst behov for en innsats framover. Handlingsplanen ble godkjent av Stortinget i 2016 og er et politisk verktøy for Norges oppfølging av konvensjonen.

Forrige gang Norge laget en slik handlingsplan var i Stortingsmelding nummer 42 (2000–2001), Biologisk ansvar – sektoransvar og samordning. Nye verktøy for bevaring av biologisk mangfold, som Naturmangfoldloven, Naturindeksen og NOU om økosystemtjenester, har kommet blant annet på bakgrunn av denne stortingsmeldingen.

FNs naturpanel

FNs naturpanel, etter modell av FNs klimapanel, ble opprettet av FNs miljøprogram i 2012. Den første hovedrapporten fra Naturpanelet kom i 2019, og er den første mellomstatlige globale rapporten om artsmangfold. Rapporten dokumenterer vitenskapelig hovedårsakene til og antallet arter som er utrydningstruet.

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Kjetil Gundersen

Hva er det offisielle navnet på konvensjonen? I artikkeloverskriften står det «Konvensjonen om vern av biologisk mangfold». I selve artikkelen står det «konvensjonen om biologisk mangfold».

svarte Ingvild Ulrikke Jakobsen

Jeg har sjekket lovdata og det er konvensjonen om biologisk mangfold - så jeg har endret tittelen.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg