Nedsatt funksjonsevne, funksjonsnedsettelse. Med funksjonsnedsettelse menes individuelle forhold som bidrar til at funksjonshemning kan oppstå. Nedsatt funksjonsevne kan være tap av, eller skade på, en kroppsdel eller en sansefunksjon, for eksempel syn.

Funksjonsnedsettelse deles gjerne inn etter diagnosegrupper, som for eksempel utviklingshemming, Cerebral Parese eller ADHD.

Funksjonsnedsettelse er gjerne statistisk definert; «Er personens funksjonsevne over eller under det som kan forventes av en person i den alder i dette samfunnet?»

For eksempel vil en femti år gammel person med mildt redusert gangfunksjon regnes som en person med funksjonsnedsettelse, mens en nitti år gammel person med identisk gangfunksjon neppe vil regnes som en person med funksjonsnedsettelse.

Mennesker har svært ulike funksjonsnedsettelser, og de forskjellige gruppene kan være alt fra veldig store (som revmatikere) til svært små (som sjeldne genetiske tilstander). Blant hovedgruppene kan nevnes: bevegelseshemming, synshemming, utviklingshemming, revmatiske sykdommer og sammensatte funksjonsnedsettelser. 

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fra 2013 skal motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven definerer ikke nedsatt funksjonsevne nærmere. Paragraf 5 slår fast at diskriminering på grunn av "faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne" er forbudt.

Formålet med loven er å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne. Loven forbyr diskriminering og stiller krav om universell utforming, individuell tilrettelegging, og aktivt arbeid for likestilling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.