Botswanas forfatning ble utarbeidet ved uavhengigheten i 1966 og slår fast at landet er en demokratisk enhetsstat. Utøvende makt er lagt til en president, som velges av en nyvalgt nasjonalforsamling; både president og forsamling velges for fem år. Presidenten leder regjeringen, er militær øverstkommanderende og er også ex officio medlem av nasjonalforsamlingen. Presidenten dominerer landets politikk.
Nasjonalforsamlingen har 63 medlemmer, herav 57 folkevalgte, fire utpekt av majoritetspartiet, samt riksadvokaten og presidenten. Det finnes også et høvdingehus (Ntlo ya Dikgosi) på 15 medlemmer, som konsulteres av de øvrige statsmakter i enkelte saker. Formelt er regjeringen ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen. Hvert valg har imidlertid endt med stort flertall til Botswana Democratic Party (BDP), noe som har ført til økt maktkonsentrasjon hos presidenten.
Botswanas styre er relativt stabilt, men landet har alltid vært sterkt avhengig av Sør-Afrika, noe som førte til konflikter under apartheid-tiden. Opposisjonen i Botswana National Front (BNF) har fått økende innflytelse. Fra tid til annen bryter sosial uro ut, som regel med utgangspunkt i den høye arbeidsledigheten.
Administrativt er landet inndelt i ni distrikter og fire byområder, alle ledet av valgte organer. Parallelt med de ordinære politiske organer er det også spesielle organer for de åtte stammer; disse organene er av størst betydning på lokalt nivå.
Domstolene omfatter magistratene i hvert distrikt, en appellrett og en høyesterett.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.