Økonomi og næringsliv i Botswana

Botswana er et av Afrikas tynnest befolkede land, og en stor del av arealet er ørken eller halvørken, og følgelig lite egnet til landbruksformål. Bare cirka 5 prosent er dyrkbart. Cirka 45 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i landbruket, som imidlertid bidrar med bare cirka 5 prosent av BNP. Planer for å dyrke større områder gjennom kunstig vanning, gjennom å utnytte vannreserver blant annet i Okavango-deltaet, har støtt på både praktiske og politiske hindere, ikke minst fra miljøvernhold.

Landbruket er dominert av husdyrhold, og særlig kvegdrift, som er den samfunnsøkonomisk viktigste næringsgrenen, ved at den gir sysselsetting og inntekter til en stor del av befolkningen – i motsetning til den finansielt viktigere gruveindustrien, som gir et begrenset antall arbeidsplasser. Cirka halvparten av de rurale husholdningene verken eier eller har tilgang til kveg, og industrien er i stor grad konsentrert om et mindre antall kvegeiere, som er avhengige av store beiteområder og tilgang til vann. Cirka 5 prosent av kvegeierne eier om lag halvparten av buskapen. Bestanden er på cirka 1,2 millioner, men varierer en del med sporadiske tørkeperioder.

Kvegdriften er i vesentlig grad basert på at Botswana har adgang til det europeiske markedet, hvilket stiller strenge krav blant annet for å forhindre spredning av munn- og klovsyke. Produksjonen av kjøtt skjer gjennom det statlige Botswana Meat Commission, som driver flere store, moderne slakterier, i Lobatse, Francistown og Maun. De senere årene er fjørfeproduksjon bygd ut, herunder av struts, som finnes naturlig i Botswana. Til lokalt konsum dyrkes en del matvarer, som durra, mais, belgfrukter, frukt, grønnsaker og rotvekster, samt bomull.

Botswana har store diamantforekomster, og en vesentlig del er smykkediamanter av høy kvalitet – som oppnår gode priser. Gruveindustrien, fremfor alt utvinning av diamanter, har vært drivkraften i Botswanas økonomiske utvikling, og gikk tidlig i 1980-årene forbi kjøtt som viktigste valutainntjener.

Diamantutvinningen står alene for vel tre firedeler av landets eksportinntekter og cirka 45 prosent av BNP og over halvparten av statsinntektene. I 2002 produserte diamantselskapet Debswana, etablert av sørafrikanske De Beers og den botswanske staten, 28,4 millioner karat, hvilket gjorde Botswana til verdens største produsent av smykkediamanter, målt i verdi, og den nest største målt i volum. Debswana var 2001 verdens største produsent av diamanter. Gruven i Orapa, som ble åpnet 1971 etter at forekomster var påvist i 1967, er verdens nest største, med en anslått levetid på ytterligere 30 år etter investeringer på 410 millioner amerikanske dollar ved årtusenskiftet. Store forekomster blir også utvunnet ved Letlhakane og Jwaneng. I 1992 ble det første videreforedlingstiltaket for diamanter i Botswana, et senter for sliping, åpnet.

Botswana har også andre mineralforekomster, og særlig har utvinningen av koppernikkel-matte i Selebi-Phikwe fra 1974, vært betydelig, blant annet med eksport til Falconbridge i Kristiansand. Det utvinnes også kull, salt, gull og kobolt, men utvinningen av landets betydelige kullreserver har vært forhindret av lave priser og lange transportavstander til sentrale markeder. Botswana har også forekomster av plutonium, asbest, kromitt, jern, mangan, sølv, uran, med mer.

Med blant annet et begrenset marked og nærhet til det industrialiserte Sør-Afrika, har Botswana ikke hatt de beste forutsetninger for industriutvikling. Det sørkoreanske selskapet Hyundai bygde i 1990-årene et anlegg for montering av inntil 40 000 biler i året, vesentlig for det sørafrikanske markedet, men er siden lagt ned. Største industriforetak er foredling av kjøtt og andre næringsmidler. Det finnes også mindre foretak innen blant annet tekstil, kjemikalier og elektriske varer.

Turisme er et vekstområde. Botswana har det berømte naturreservatet Okavango å tilby, så vel som Kalahari og naturreservatet Chobe, ved Victoriafallene. Botswana har i sin utbygging av turistindustrien satset på høy kvalitet og begrenset antall besøkende. Botswana har et rikt viltliv, og fikk på slutten av 1990-årene gjennomslag, sammen med Namibia og Zimbabwe, for å kunne selge elfenben fra elefanter skutt under regjeringens kontroll for å holde bestanden nede.

Botswana har gjennom mange år hatt overskudd i handelsbalansen med utlandet, takket være omfattende eksport særlig av kjøtt og diamanter, samt andre mineraler. Det er også en mindre eksport av ferdigvarer, som elektriske artikler og kjøretøy satt sammen i Botswana. Viktigste handelspartnere på eksportsiden er Storbritannia og EU, for import Sør-Afrika og EU.

Både vei- og jernbanenettet er best utbygd i landets østlige deler. Veinettet, på cirka 10 000 kilometer, er i de senere årene blitt utbygd med mange forbindelser, blant annet mellom Nata og Maun. Drøye halvparten av veiene er asfaltert. Jernbanen, som er en del av forbindelsen mellom Sør-Afrika og Zimbabwe, er ryggraden i Botswanas transportsystem.

Viktigste lufthavn er ved Gaborone. I 1992 åpnet en annen større lufthavn ved Kasane, lengst i nord. Det er en stor militær flyplass mellom Molepolole og Letlhakeng.

• Botswana