Økonomi og næringsliv i Botswana

Botswana er en av Afrikas få økonomiske suksesser siden selvstendigheten, og et av de land i den såkalte tredje verden med høyest økonomisk vekst de siste tiårene. Siden midten av 1970-årene har Botswana hatt den høyeste inntekstvekst per innbygger i verden. Botswana har gjennomgått en bemerkelsesverdig økonomisk utvikling, fra å være et av Afrikas økonomisk og sosialt minst utviklede land ved selvstendigheten i 1966, til et av de mest fremgangsrike i 1990-årene. Botswana har, ved hjelp av internasjonal bistand, egne eksportinntekter, politisk stabilitet og finansiell disiplin, lykkes i å bygge ut en fysisk og sosial infrastruktur som har gitt befolkningen betydelig fremgang bl.a. innen utdanning og helse. Botswana er ett av ytterst få utviklingsland som ikke har måttet iverksette Verdensbankens og IMFs strukturtilpassingsprogram, og hvor utviklingshjelp utgjør bare en marginal del av statsfinansene. Landets økonomiske vekst skyldes framfor alt eksport av diamanter, samt en kvegindustri som skaper store verdier ikke minst takket være adgang til utenlandske eksportmarkeder.

Diamanter står for størstedelen av landets statsinntekter, men gjør dermed også landet sårbart i forhold til svingninger i prisene. Et prisfall på diamanter i begynnelsen av 1990-årene påførte således Botswana inntektstap og en betydelig reduksjon i veksten. Den årlige vekst i brutto nasjonalinntekt fra 1970-årene og frem til årtusenskiftet lå rundt 7 % i gjennomsnitt, og landet bygde opp betydelige valutareserver plassert i utlandet. Den økonomiske utviklingsplanen for 1997/98–2002/03 la særlig vekt på diversifisering av økonomien, og å redusere den sterke avhengigheten av kveg og diamanter. Ved utgangen av perioden var avhengigheten av diamanter om mulig høyere enn noen gang. En minusside ved den botswanske økonomiske suksessen er den svært skjeve fordelingen av inntektene, og manglende fremgang i å utnytte de store inntektene til å skape en ny plattform for økonomisk utvikling, og derved: skape sysselsetting. Tidlig på 2000-tallet hadde om lag halvparten av befolkningen inntekter under fattigdomsgrensen.

I andre halvdel av 1990-årene stod AIDS-epidemien frem som en av de største trusler mot det botswanske samfunn og landets utvikling. I 2004 var Botswana det hardest AIDS-rammede land i verden. Dramatiske sosiale og økonomiske følger har allerede begynt å vise seg. AIDS-epidemien ble oppgitt som en av hovedårsakene til forventede budsjettunderskudd allerede fra 2005. Botswana var i en årrekke, 1974–96, en av de prioriterte samarbeidspartnere for norsk utviklingshjelp. Bistanden ble framfor alt rettet inn mot helsesektoren og utbygging av landets infrastruktur.

Botswana er et av Afrikas tynnest befolkede land, og en stor del av arealet er ørken eller halvørken, og følgelig lite egnet til landbruksformål. Bare ca. 5 % er dyrkbart. Ca 45 % av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i landbruket, som imidlertid bidrar med bare ca. 5 % av BNP. Planer for å dyrke større områder gjennom kunstig vanning, gjennom å utnytte vannreserver bl.a. i Okavango-deltaet, har støtt på både praktiske og politiske hinder, ikke minst fra miljøvernhold. Landbruket er dominert av husdyrhold, og særlig kvegdrift, som er den samfunnsøkonomisk viktigste næringsgren, ved at den gir sysselsetting og inntekter til en stor del av befolkningen – i motsetning til den finansielt viktigere gruveindustrien, som gir et begrenset antall arbeidsplasser. Ca. halvparten av de rurale husholdningene verken eier eller har tilgang til kveg, og industrien er i stor grad konsentrert om et mindre antall kvegeiere, som er avhengige av store beiteområder og tilgang til vann. Ca. 5 % av kvegeierne eier om lag halvparten av buskapen. Bestanden er på ca. 1,2 mill., men varierer en del med sporadiske tørkeperioder. Kvegdriften er i vesentlig grad basert på at Botswana har adgang til det europeiske markedet, hvilket stiller strenge krav bl.a. for å forhindre spredning av munn- og klovsyke. Produksjonen av kjøtt skjer gjennom det statlige Botswana Meat Commission, som driver flere store, moderne slakterier, i Lobatse, Francistown og Maun. De senere år er fjørfeproduksjon bygd ut, herunder av struts, som finnes naturlig i Botswana. Til lokalt konsum dyrkes en del matvarer, som durra, mais, belgfrukter, frukt, grønnsaker og rotvekster, samt bomull.

Botswana har store diamantforekomster, og en vesentlig del er smykkediamanter av høy kvalitet – som oppnår gode priser. Gruveindustrien, fremfor alt utvinning av diamanter, har vært drivkraften i Botswanas økonomiske utvikling, og gikk tidlig i 1980-årene forbi kjøtt som viktigste valutainntjener. Diamantutvinningen står alene for vel tre firedeler av landets eksportinntekter og ca 45 % av BNP og over halvparten av statsinntektene. I 2002 produserte diamantselskapet Debswana, etablert av sørafrikanske De Beers og den botswanske stat, 28,4 mill. karat, hvilket gjorde Botswana til verdens største produsent av smykkediamanter, målt i verdi; den nest største målt i volum. Debswana var 2001 verdens største produsent av diamanter. Gruven i Orapa, som ble åpnet 1971 etter at forekomster var påvist 1967, er verdens nest største, med en anslått levetid på ytterligere 30 år etter investeringer på USD 410 mill. ved årtusenskiftet. Store forekomster blir også utvunnet ved Letlhakane og Jwaneng. I 1992 ble det første videreforedlingstiltak for diamanter i Botswana, et senter for sliping, åpnet. Botswana har også andre mineralforekomster, og særlig har utvinningen av koppernikkel-matte i Selebi-Phikwe fra 1974, vært betydelig, bl.a. med eksport til Falconbridge i Kristiansand. Det utvinnes også kull, salt, gull og kobolt, men utvinningen av landets betydelige kullreserver har vært forhindret av lave priser og lange transportavstander til sentrale markeder. Botswana har også forekomster av plutonium, asbest, kromitt, jern, mangan, sølv, uran, mm.

Med bl.a. et begrenset marked og nærhet til det industrialiserte Sør-Afrika, har Botswana ikke hatt de beste forutsetninger for industriutvikling. Det sørkoreanske selskapet Hyundai bygde i 1990-årene et anlegg for montering av inntil 40 000 biler i året, vesentlig for det sørafrikanske markedet, men er siden lagt ned. Største industriforetak er foredling av kjøtt og andre næringsmidler. Det finnes også mindre foretak innen bl.a. tekstil, kjemikalier og elektriske varer.

Turisme er et vekstområde. Botswana har det berømte naturreservatet Okavango å tilby, så vel som Kalahari og naturreservatet Chobe, ved Victoriafallene. Botswana har i sin utbygging av turistindustrien satset på høy kvalitet og begrenset antall besøkende. Botswana har et rikt viltliv, og fikk på slutten av 1990-årene gjennomslag, sammen med Namibia og Zimbabwe, for å kunne selge elfenben fra elefanter skutt under regjeringens kontroll for å holde bestanden nede.

Botswana har gjennom mange år hatt overskudd i handelsbalansen med utlandet, takket være omfattende eksport særlig av kjøtt og diamanter, samt andre mineraler. Det er også en mindre eksport av ferdigvarer, som elektriske artikler og kjøretøy satt sammen i Botswana. Viktigste handelspartnere på eksportsiden er Storbritannia og EU, for import Sør-Afrika og EU.

Både vei- og jernbanenettet er best utbygd i landets østlige deler. Veinettet, på ca. 10 000 km, er i de senere år blitt utbygd med mange forbindelser, bl.a. mellom Nata og Maun. Drøye halvparten av veiene er asfaltert. Jernbanen, som er en del av forbindelsen mellom Sør-Afrika og Zimbabwe, er ryggraden i Botswanas transportsystem. Viktigste lufthavn er ved Gaborone. I 1992 åpnet en annen større lufthavn ved Kasane, lengst i nord. Stor militær flyplass mellom Molepolole og Letlhakeng.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.