Kapp-provinsen

Kapp-provinsen, tidligere provins i Sør-Afrika, fra 1994 delt mellom de nye provinsene Eastern Cape, Northern Cape, Western Cape og North-West.

Historie

Bartholomeu Díaz seilte rundt Kapp i 1488 som første europeer, men den direkte koloniseringen fant først sted i 1652, da Jan van Riebeck grunnla Cape Town på vegne av Det nederlandske ostindiske kompani. På dette tidspunktet var særlig afrikanere fra khoikhoi- og san-folket bosatt i området. Senere på 1600-tallet kom mange innvandrere til Kapp-provinsen fra Nederland og Tyskland. Provinsen ble erobret av Storbritannia under Napoleonskrigene, og fikk status som engelsk koloni fra 1806.

En stor del av boerne (nederlenderne) forlot Kapp-provinsen under «det store trekket» som startet i 1830-årene, blant annet på grunn av motsetninger til britene og opphevelsen av slaveriet. De bosatte seg i egne republikker inne i landet (Transvaal, Oranjefristaten). Det kom i stedet flere britiske innvandrere, og eksportproduksjon av kveg, ull og bomull knyttet Kapp-provinsen nærmere til verdensmarkedet.

Før fullstendig kontroll over Kapp-provinsen var sikret, var det mange kamper mot afrikanske folkegrupper. Det første parlamentet – uten afrikansk deltagelse – møtte i 1854, og fra 1910 var Kapp-provinsen en del av Sør-Afrikasambandet, fra 1961 en provins i Sør-Afrika.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg