Arnljot Eggen, født i Tolga, norsk forfatter. Han debuterte i 1951 med diktsamlingen Eld og is, og gav siden ut en rekke diktsamlinger, bl.a. Eit hovud i havet (1965), Roller og røynd (1967), Sprekker i muren (1969), Baksideviser (1970), Knabenballaden og andre tekster (1974), Skulder ved skulder (1977), Dei nødvendige (1980), Det flyktige varige (1988), Dikt mot det stumme (1993) og Lengdesnitt (1997). I 1972 kom en samling dikt i utvalg, Lagnad sa vi, og Dikt gjennom 30 år kom i 1979. Eggen skrev både på bokmål og nynorsk. I begynnelsen skrev han tradisjonell jeg-lyrikk. Senere utviklet han et modernistisk formspråk, og fra og med Roller og røynd stod han frem som politisk lyriker. I 1970-årene sluttet han seg til m-l-bevegelsen og ble en av dens fremste lyrikere. Også i senere samlinger fastholdt han sitt politiske engasjement og forankret sine dikt i en konkret, sosial virkelighet.

Eggen oversatte lyrikk og var bl.a. med på å redigere samlingen La hundre blomster blomstre (1974). Han utgav også flere barnebøker, bl.a. Ruske-Rasmus (1962), Sagasus i stasjonsbyen (1962), Den lange streiken (1981, Kritikerprisen) og Hanane på Kreta (1985) og skrev en rekke viser. Både disse og flere av hans dikt er tonesatt. Han skrev også hørespill og skuespill, med agitasjonsstykket Pendlerne (1973) som det mest kjente.

I 1968 var han med på å grunnlegge Norsk Forfattersentrum.

Doblougprisen 1985.

  • Lengdesnitt. Dikt, viser og aforismer i utval. (Lyrikk, Samlaget, 1997)
  • Dikt i utval. (Lyrikk, Samlaget, 1996)
  • Eystein Eggen og skriftkulturen i fjellregionen. (Sakprosa, Samlaget, Samlaget, 1996)
  • Når fuglane frir (medf). (Barnebok, Samlaget, 1996)
  • Dikt mot det stumme. (Lyrikk, Samlaget, 1993)
  • Kongsdatteren og røverne. (Barnebok, Altera forlag, 1988)
  • Det flyktige varige. (Lyrikk, Samlaget, 1988)
  • Vi er dei mange. Teater om arbeidsfolk.(Dramatikk, Samlaget, 1987)
  • Wolf Biermann: Dra-dra. (Gjendiktning, 1986)
  • Hanane på Kreta. (Lyrikk for barn og ungdom, Samlaget, 1985)
  • Jaroslav Seifert: Songen om epletreet. (Gjendiktning, 1985)
  • Hei sveis. (Lyrikk for barn og ungdom, Cappelen, 1984)
  • Obotunde Ijimere: Fødd med eld på hovudet. (Gjendiktning, 1982)
  • Den lange streiken. (Ungdomsbok, Samlaget, 1981)
  • Dei nødvendige. (Lyrikk, Cappelen, 1980)
  • Dikt gjennom 30 år. (Lyrikk, Samlaget, 1979)
  • Skulder ved skulder. (Lyrikk, Samlaget, 1977)
  • Skrifta på veggen. (Salmer/sanger/viser, Samlaget, 1976)
  • Knaben-balladen og andre tekster. (Lyrikk, Samlaget, 1974)
  • Lagnad sa vi. (Lyrikk, Bokklubben, 1972)
  • Wolf Biermann: Songar til piggtråd-harpe. (Gjendiktning, 1971)
  • Baksideviser. (Salmer/sanger/viser, Samlaget, 1970)
  • Sprekker i muren. (Ungdomsbok, Samlaget, 1969)
  • Obotunde Ijimere og Wole Soyinka: Når trommene tal (Gjendiktning, 1968)
  • Roller og røynd. (Lyrikk, Samlaget, 1967)
  • Polsk etterkrigslyrikk: Den sjuande engelen (medf). (Gjendiktning, 1967)
  • Sovjetlyrikk frå Majakovskij til Jevtusjenko (medf). (Gjendiktning, 1966)
  • Eit hovud i havet. (Lyrikk, Samlaget, 1965)
  • Sagasus i stasjonsbyen. (Prosa, Samlaget, 1962)
  • Sendebod. (Lyrikk, Tiden, 1959)
  • Jegeren. (Noveller, Tiden, 1955)
  • Eld og is. (Lyrikk, Tiden, 1951)

Det Norske Samlagets forfatterside om Arnljot Eggen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.