Riksdagsbrannen i Berlin

Riksdagsbrannen i Berlin var ødeleggelsen av den tyske riksdagsbygningen gjennom brannstiftelse 27. februar 1933. Det ble antatt at kommunister stod bak brannstiftelsen.

Brannen ble fulgt av en terrorbølge mot nasjonalsosialistenes motstandere, og det kommunistiske partiet ble forbudt. Formannen i kommunistenes riksdagsgruppe, Ernst Torgler, de bulgarske kommunistene Georgij Dimitrov, Blagoi Popov og Wassil Tanev og nederlenderen Marinus van der Lubbe ble arrestert og tiltalt for brannstiftelse.

Dagen etter brannen ble det innført en lov om dødsstraff for brannstiftelse, og denne loven ble gitt tilbakevirkende kraft. Den 23. desember 1933 ble van der Lubbe dømt til døden, mens Torgler, Dimitrov, Popov og Tanev ble frikjent. Bulgarerne ble sendt til Sovjetunionen. Van der Lubbe ble halshugget i Leipzig 10. januar 1934.

Det ble lenge antatt at riksdagsbrannen var en nasjonalsosialistisk provokasjon, men senere forskning har ført til at man anser det som sannsynlig at van der Lubbe var ansvarlig for brannen. I 1967 ble dødsdommen mot ham omgjort til åtte års fengsel av vest-tyske myndigheter, og i 2008 ble domfellelsen opphevet helt med bakgrunn i en lov om nasjonalsosialistisk urett.