Kurt Weill

Kurt Weill var en tysk-amerikansk komponist, som regnes som en sentral komponist i perioden etter første verdenskrig. Han er blant annet kjent for sine operaer som han skrev i samarbeid med Bertolt Brecht, men også som en betydelig musikkdramatiker.

Weill bosatte seg i USA fra 1935, og ble amerikansk statsborger i 1943. Sammen med Bertolt Brecht skrev han operaene Die Dreigroschenoper (Tolvskillingsoperaen, 1928), Aufstieg und Fall der Stadt Mahagonny (Mahagonny, 1927–30) og barneoperaen Der Ja-Sager (1930). Senere skrev han blant annet Die Bürgschaft (1932) til en tekst av Caspar Neher. I sin musikk opptok Weill elementer fra ragtime, jazz og andre populære musikkformer. Hans tonespråk var preget av en tilsiktet rå klangfarge blandet med bittersøt satire. Dette passet stilsikkert til Brechts illusjonsløse og samfunnskritiske tekster.

I USA ble Weill en av tidens betydeligste musikkdramatikere, med verker som folkeoperaen Down in the Valley (1949) og musikalene Knickerbocker Holiday (1938; tekst av Maxwell Anderson), Street Scene (1947) etter Elmer Rice, Lost in the Stars (1949; tekst av Maxwell Anderson), Lady in the Dark (1941; tekst av Moss Hart og Ira Gershwin) og One Touch of Venus (1943, tekst av S. J. Perelman og Ogden Nash).

Han skrev også kantaten Der Lindberghflug (1929), sanger og instrumentalmusikk, blant annet en fiolinkonsert (1924), to symfonier (1921 og 1934), ballettmusikk (The Seven Deadly Sins, 1933) og filmmusikk.

Weill var gift med sangeren og skuespilleren Lotte Lenya fra 1926–33 og igjen fra 1937. Han var elev av komponisten Ferruccio Busoni