Arkitektur i Spania på 1900-tallet

Modernismen ble introdusert i 1920-årene. Et eksempel på en spansk rasjonalisme er Josep Lluís Serts villa i Sevilla (1930).

Årene umiddelbart etter borgerkrigen var preget av et sterkt offentlig ønske om en arkitektur som var representativ og nasjonalistisk heroiserende. Etter den annen verdenskrig åpnet landet seg igjen for impulser utenfra, noe som førte til en revitalisering av arkitekturen. Blant de beste eksempler er J. A. Corrales og R. Vásquez Molezúns skoleanlegg i Palencia (1954–56). Samtidig så man en gryende interesse for å inkorperere regionale særtrekk i et samtidig formuttrykk. J. A. Coderchs villaer på Mallorca (1946) og i Caldes d'Estrac (1950) er tidlige eksempler på denne tendensen. Coderch deltok også i etableringen av Gruppe R, som med forankring i CIAM og Team X la grunnlaget for en sterk regional katalansk arkitektur.

Ricardo Bofill fikk med boliganlegget Walden 7 i Barcelona (1970–75) internasjonal anerkjennelse. Med sin ekspressive form står anlegget som et typisk eksempel på katalanernes friere tolkning av modernismens dogmer. Mer avdempet er L. Doménechs og R. Amadós arkivbygning (1988–93).

I 1980- og 1990-årene ble det i Barcelona opparbeidet plassrom og skapt arkitektur som tjente som forbilde for arkitekter over hele verden. Blant de beste eksempler er bueskytterarenaen til de olympiske sommerleker 1992, tegnet av E. Miralles og C. Pinó (1989–92).

De to spanske arkitektene som har fått mest oppmerksomhet i de senere år, er Rafael Moneo og Santiago Calatrava. Moneos viktigste arbeider i Spania er det romerske kunstmuseet i Mérida (1980–84) og Atocha Jernbanestasjon i Madrid (1992). Han ble tildelt Pritzkerprisen i 1996. Calatrava er ikke minst kjent for sine brokonstruksjoner (Barcelona, 1987) og perrongoverdekninger (TGV-jernbanestasjonen Lyon-Satôlas i Lyon, 1992). Til OL i Athen 2004 tegnet han den nye overbygningen over Olympiastadion, der to store, elegante buer bærer tribuneoverdekningen. Et bemerkelsesverdig byggverk i Spania fra de senere år, som også må nevnes, er den amerikanske arkitekten Frank Gehrys Guggenheimmuseum i Bilbao (1997).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.