CIAM

CIAM, Congrès Internationaux de l’Architecture Moderne, var en internasjonal arkitektorganisasjon. Den ble stiftet i 1928 med formål om å fremme modernismens arkitektur. CIAM oppfattet at arkitekturen ikke var i pakt med samtidens utvikling på det tekniske, vitenskapelige og samfunnsmessige området. De ønsket derfor å fremme en arkitektur og samfunnsplanlegging som i større grad uttrykte samtiden. Organisasjonen ble oppløst i 1958.

Faktaboks

Uttale

siam

Også kjent som
forkortelse for franske Congrès Internationaux d'Architecture Moderne = Den Internasjonale Kongress for moderne arkitektur

CIAM i Norge

Etter andre verdenskrig hadde CIAM hadde en norsk undergruppe som het PAGON – Progressive Architects Group Oslo Norway.

Historie

Organisasjonen ble etablert som et arbeidsfellesskap på dens første kongress i La Sarraz i Sveits i 1928 for å «formulere samtidens arkitekturproblem; påpeke den moderne arkitekturs ånd; hjelpe denne ånd til gjennombrudd i tekniske, samfunnsmessige og sosiale kretser; overvåke arkitekturens oppgave». Arbeidsformen var utarbeidelse av kollektive arkitekturarbeider, diskusjoner, beslutninger og offentliggjøring; først og fremst i forbindelse med en serie kongresser, som fikk samme karakter av arbeidsfellesskap som var typisk for den første stiftelsessammenkomsten.

Blant stifterne var Wal­ter Gropius, Jacobus Johannes Pieter Oud og Le Corbu­sier. Sekretær var Siegfried Giedion. President for CIAM i årene 1947–1956 var José Luis Sert.

Kongresser

CIAM-kongresser ble holdt jevnlig, på forskjellige steder og med ulike te­maer:

  • Frankfurt am Main i 1929: Undersøkelse av minimumsboligen: Die Wohnung für das Existenzminimum.
  • Brussel i 1930: Rasjonelt bolig­vesen.
  • Athen i 1933: 33 byer ble analysert, og prinsipper for by­planlegging ble formulert, blant annet idéen om åpen by­plan (fri plan) med vekt på gode boforhold, med sol og frisk luft, nedfelt i et «Charte d’Athènes» publisert i 1941 av Le Corbusier.
  • Paris i 1937: Undersø­kelse av problemet bolig og fritid.
  • Bridgewater i 1947: Fornyet bekreftelse av CIAMs mål, med vekt på undersø­kelse av følelsesmessige og estetiske verdier.
  • Bergamo i 1949: Anvendelse av «Charte d’Athènes», nedfelt i analyseinstrumentet «Grille CIAM d’urba­nisme».
  • Hoddeston i 1951: Undersøkelse av sentrum, The Heart of the City) med del­tagelse fra norske PAGON: blant annet Carl Corwin, Arne Korsmo, Håkon Mjelva, Christian Nor­berg-Schulz, Erik Rolfsen, Odd Øst­bye.
  • Aix-en-Provence i 1953: Undersøkelse av boligspørs­målet.
  • Dubrovnik i 1956: Undersøkelse av boligspørsmålet.
  • Otterloo i 1959: Hvor noen av deltagerne – blant annet Gian­carlo De Carlo – kritiserte at CIAM etter deres mening i for stor grad var blitt eksponent for en ortodoks mo­dernisme.

Otterloo-kongressen end­te i uenighet og oppløsning av CIAM. Organisasjonens arbeid ble overtatt og ført i annen retning av gruppen «Team Ten».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Om den norske CIAM-gruppen: se CIAM 8, «Byggekunst» 1951, tillegget sidene 26–27; og «Byg­gekunst» 1952 sidene 92–148.
  • Le Cor­busier: An die Studenten. Die «Charte d’Athè­nes», Rein­bek bei Hamburg 1962, avsnittet CIAM sidene 131–35;
  • Oscar Newman: CIAM ‘59 in Otterloo, Stuttgart 1961;
  • Chr. Norberg-Schulz: Skuffelsens århundre – et tilbakeblikk, «Bygge­kunst» 8/1999 sidene 10–13.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg