CIAM

Artikkelstart

CIAM, Congrès Internationaux de l’Architecture Moderne, var en internasjonal arkitektorganisasjon. Den ble stiftet i 1928 med formål om å fremme modernismens arkitektur. CIAM oppfattet at arkitekturen ikke var i pakt med samtidens utvikling på det tekniske, vitenskapelige og samfunnsmessige området. De ønsket derfor å fremme en arkitektur og samfunnsplanlegging som i større grad uttrykte samtiden. Organisasjonen ble oppløst i 1958.

Faktaboks

Uttale

siam

Også kjent som
forkortelse for franske Congrès Internationaux d'Architecture Moderne = Den Internasjonale Kongress for moderne arkitektur

CIAM i Norge

Etter andre verdenskrig hadde CIAM hadde en norsk undergruppe som het PAGON – Progressive Architects Group Oslo Norway.

Historie

Organisasjonen ble etablert som et arbeidsfellesskap på dens første kongress i La Sarraz i Sveits i 1928 for å «formulere samtidens arkitekturproblem; påpeke den moderne arkitekturs ånd; hjelpe denne ånd til gjennombrudd i tekniske, samfunnsmessige og sosiale kretser; overvåke arkitekturens oppgave». Arbeidsformen var utarbeidelse av kollektive arkitekturarbeider, diskusjoner, beslutninger og offentliggjøring; først og fremst i forbindelse med en serie kongresser, som fikk samme karakter av arbeidsfellesskap som var typisk for den første stiftelsessammenkomsten.

Blant stifterne var Walter Gropius, Jacobus Johannes Pieter Oud og Le Corbusier. Sekretær var Siegfried Giedion. President for CIAM i årene 1947–1956 var José Luis Sert.

Kongresser

CIAM-kongresser ble holdt jevnlig, på forskjellige steder og med ulike temaer:

  • Frankfurt am Main i 1929: Undersøkelse av minimumsboligen: Die Wohnung für das Existenzminimum.
  • Brussel i 1930: Rasjonelt boligvesen.
  • Athen i 1933: 33 byer ble analysert, og prinsipper for byplanlegging ble formulert, blant annet idéen om åpen byplan (fri plan) med vekt på gode boforhold, med sol og frisk luft, nedfelt i et «Charte d’Athènes» publisert i 1941 av Le Corbusier.
  • Paris i 1937: Undersøkelse av problemet bolig og fritid.
  • Bridgewater i 1947: Fornyet bekreftelse av CIAMs mål, med vekt på undersøkelse av følelsesmessige og estetiske verdier.
  • Bergamo i 1949: Anvendelse av «Charte d’Athènes», nedfelt i analyseinstrumentet «Grille CIAM d’urbanisme».
  • Hoddeston i 1951: Undersøkelse av sentrum, The Heart of the City) med deltagelse fra norske PAGON: blant annet Carl Corwin, Arne Korsmo, Håkon Mjelva, Christian Norberg-Schulz, Erik Rolfsen, Odd Østbye.
  • Aix-en-Provence i 1953: Undersøkelse av boligspørsmålet.
  • Dubrovnik i 1956: Undersøkelse av boligspørsmålet.
  • Otterloo i 1959: Hvor noen av deltagerne – blant annet Giancarlo De Carlo – kritiserte at CIAM etter deres mening i for stor grad var blitt eksponent for en ortodoks modernisme.

Otterloo-kongressen endte i uenighet og oppløsning av CIAM. Organisasjonens arbeid ble overtatt og ført i annen retning av gruppen «Team Ten».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Om den norske CIAM-gruppen: se CIAM 8, «Byggekunst» 1951, tillegget sidene 26–27; og «Byggekunst» 1952 sidene 92–148.
  • Le Corbusier: An die Studenten. Die «Charte d’Athènes», Reinbek bei Hamburg 1962, avsnittet CIAM sidene 131–35;
  • Oscar Newman: CIAM ‘59 in Otterloo, Stuttgart 1961;
  • Chr. Norberg-Schulz: Skuffelsens århundre – et tilbakeblikk, «Byggekunst» 8/1999 sidene 10–13.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg