karolingisk arkitektur

Karolingisk arkitektur er arkitektur som ble reist i tidlig middelalder under keiser Karl I den store. Arkitekturen var basert på keiserens program, som fra år 800 gikk ut på å gjenspeile den romerske arkitektur som del av hans keiserverdighet fra dette året.

Faktaboks

Uttale

karo'lingisk

Etymologi

av karolinger

Keiserens palasser (han hadde ingen fast hovedstad) var inspirert av klassisk arkitektur (for eksempel keiserpalassene på Palatin i Roma), og keiserhallene, kirkene og de øvrige palassbyggene hans var ofte forbundet med kolonnader, slik som på Palatin. Rester av ett av hans palasser finnes i delvis utgravet stand i Aachen, og var tidligere forbundet med hans kirke her (792–805), tegnet av Odo fra Metz. En portbygning til et benediktinerklos­ter i Lorsch (sent 8. årh.) viser bevisst tolk­ning av sen romersk arkitektur med rundbuer, men har også triangelbuer.

I Karl den stores program inn­gikk også bygging av klostre. Det ble reist et bene­diktinerkloster i Aniane (ca. 782) og et annet i Cornelimünster (Inden, nær Aachen) som mønsterkloster. Dessuten ble det reist en «hellig by», med kloster og klosterkirke (793–798) som sentrum, i Centula (Saint-Ri­quier, nær Abbeville). Typisk for kir­kene er vestverk, empore og massive pil­ler. I ornamentikken kan akantus fore­komme.

Karolingisk arkitektur har vært regnet som den første protorenessansen, men også som en tidlig form for arkitektur i romansk stil, eller som en forløper til denne, i likhet med ottonsk stil.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur:

  • Paul Frankl: Die Frühmittelalterliche und romanische Baukunst, Potsdam 1926;
  • Kenneth John Conant: Carolingian and Romanesque Architecture, 800 to 1200, Harmondsworth 1973;
  • Hans e. Kubach: Roma­nesque Architecture, New York 1975.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg