karolingisk arkitektur

Karolingisk arkitektur er arkitektur som ble reist i tidlig middelalder under keiser Karl I den store. Arkitekturen var basert på keiserens program, som fra år 800 gikk ut på å gjenspeile den romerske arkitektur som del av hans keiserverdighet fra dette året.

Keiserens palasser (han hadde ingen fast hovedstad) var inspirert av klassisk arkitektur (for eksempel keiserpalassene på Palatin i Roma), og keiserhallene, kirkene og de øvrige palassbyggene hans var ofte forbundet med kolonnader, slik som på Palatin. Rester av ett av hans palasser finnes i delvis utgravet stand i Aachen, og var tidligere forbundet med hans kirke her (792–805), tegnet av Odo fra Metz. En portbygning til et benediktinerkloster i Lorsch (sent 700-tall) viser bevisst tolkning av sen romersk arkitektur med rundbuer, men har også triangelbuer.

I Karl den stores program inngikk også bygging av klostre. Det ble reist et benediktinerkloster i Aniane (ca. 782) og et annet i Cornelimünster (Inden, nær Aachen) som mønsterkloster. Dessuten ble det reist en «hellig by», med kloster og klosterkirke (793–798) som sentrum, i Centula (Saint-Riquier, nær Abbeville). Typisk for kirkene er vestverk, empore og massive piller. I ornamentikken kan akantus forekomme.

Karolingisk arkitektur har vært regnet som den første protorenessansen, men også som en tidlig form for arkitektur i romansk stil, eller som en forløper til denne, i likhet med ottonsk stil.