Økonomi og næringsliv i Thailand

De bydelene av Bangkok som ligger ved Chao Phraya-elven, er gjennomskåret av et nett av små kanaler (klong). Selgere padler sine båter, fullastet med handelsvarer, fra hus til hus, som er bygd på pæler på begge sidene av kanalen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Mindre thailanske byer har et mangfold av transportmidler, som her i Surin på Khoratplatået: elefant, sykkel, motorsykkel, rickshaw og bil. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

I det thailandske kjøkken brukes flere forskjellige typer nudler. Her tørkes nudler i friluft. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Et typisk frukt- og grønnsaksmarked i Sør-Thailand. De røde og grønne fruktene i forgrunnen er chilipepper. Ved siden av ligger små lime-frukter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Bangkok-regionen er kjent for sine store trafikkproblemer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Økonomi og næringsliv i Thailand domineres av industrien og de tjenesteytende næringene. Industrien omfatter 36,2 og tjenestenæringene 55,6 prosent av økonomien, mens det tidligere så viktige jordbruket omfatter 8,2 prosent (2017). Jordbruket er likevel fortsatt svært viktig for landet i og med at 31,8 prosent (2015) av yrkesbefolkningen er direkte sysselsatt i jordbruket.

Thailand har et bruttonasjonalprodukt (BNP) på 17 900 USD per innbygger (2017). BNP vokste med i overkant av 3 prosent hvert år i årene 2015–2017.

I 2015 levde under 7,2 prosent av innbyggerne under fattigdomsgrensen. Alle de ti fattigste provinsene (målt i BNP per innbygger) ligger i nordøst. Veksten i økonomien har også ført med seg andre sosiale ulikheter. Blant annet er landets økonomi bare dominert av noen få mektige familier.

Økonomisk utvikling

Thailands økonomi vokste svært raskt fra og med 1970-årene og frem til en regional krise (den såkalte Asia-krisen) oppsto i Thailand i 1997. I perioden 1985–1995 nøt landet godt av en av verdens høyeste vekstrater. Thailand ble omtalt som en etterfølger til de raskt industrialiserende landene Taiwan og Sør-Korea. Til forskjell fra i Taiwan og Sør-Korea har imidlertid myndighetenes deltakelse i den thailandske økonomien vært minimal. Dessuten ble industrialiseringen i Thailand i langt større grad enn i Taiwan og Sør-Korea basert på import av utenlandsk kapital og teknologi. Økonomien er preget av store ulikheter, og veksten har hovedsaklig foregått i Bangkok-regionen.

Veksten i Bangkok-regionen har skapt nye, store inntektsforskjeller i landet og voksende sosiale spenninger. I hovedstaden steg folketallet fra tre millioner i 1970 til nærmere ti millioner ved tusenårsskiftet. Økonomien skjøt for alvor fart mot slutten av 1980-årene og fortsatte i rekordtempo utover i 1990-årene. Et kraftig tilbakeslag kom i 1997 med en akutt krise i finanssektoren, først med en faktisk devaluering av valutaen med cirka 40 prosent. Det internasjonale pengefondet (IMF) trådte støttende til med et lån på 16 milliarder dollar.

Thailand har siden 1950-årene jevnlig hatt store underskudd på handelsbalansen med utlandet. Utenrikshandelen har siden 1980-årene endret karakter. Tidligere utgjorde jordbruks- og fiskeprodukter hovedtyngden, men etter tusenårsskiftet har industriprodukter svart for over fire femtedeler av eksporten og Thailand har fått status som NIC-land (Newly industrialized country).

Thailand hadde i årene etter Asiakrisen jevn økonomisk vekst med årlige vekstrater på 4,5–7 prosent. Militærkuppet i 2006 fikk åpenbart alvorlige økonomiske følger, med færre turister, nyinvesteringer og svekket privatkonsum. I 2007–2008 lå veksten i BNP an til cirka fire prosent – lavest av alle landene i Sørøst-Asia. I 2008 ble økonomien rammet på to fronter – av så vel den globale finanskrisen som kraftige tumulter i gatene. For 2009 var det forventet negativ vekst. Økonomien anses imidlertid for å være vesentlig bedre rustet enn i 1997, da Thailands vaklende statsfinanser utløste en finanskrise som ikke bare rammet hele Asiaregionen, men fikk store følger globalt.

Turismen fikk et midlertidig tilbakeslag da Thailand ble hardt rammet av tsunamikatastrofen i Asia i 2004. Omkring 8300 mennesker mistet livet. Blant dødsofrene var 2500 utenlandske turister, deriblant 84 fra Norge, 543 fra Sverige og 46 fra Danmark. Øygrupper og turiststeder i Phuket-regionen ble særlig hardt rammet. I 2006 var turistindustrien i ganske god gjenge igjen, og i 2007 og 2008 kom over 14 millioner utenlandske turister.

Voldelige politiske konfrontasjoner førte imidlertid til brå nedgang i fjerde kvartal 2004. Etter at begge hovedflyplassene ved Bangkok ble besatt og blokkert av demonstranter i november 2008, var en tid 350 000 utlendinger strandet, ifølge turistorganisasjonen. Nye opptøyer i april 2009 førte også til mange kanselleringer. Den nye hovedflyplassen Suvarnabhumi ble for øvrig åpnet i 2006, men snart kom en rekke til dels alvorlige mangler for dagen. Omfattende reparasjonsarbeider måtte til, blant annet av sprekker i rullebanen. Den gamle flyplassen, Don Muang, måtte i en periode i 2007 tas i bruk igjen også for internasjonal trafikk.

Landbruk

All dyrkbar jord i Thailand er oppdyrket. Ris er tradisjonelt det viktigste kornslaget. På bildet sees rismarker satt under vann, i nærheten av Chiang Mai i Nord-Thailand. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Thailands naturressurser omfatter først og fremst landets store jordbrukspotensial. Landbruket er tradisjonelt landets viktigste næringsgren, selv om næringens andel av landets totale økonomi er sunket til under ti prosent de siste årene. På grunn av den store befolkningen som fortsatt er bosatt på landsbygda, er jordbruket svært viktig. I alt regner man med at tre fjerdedelerav befolkningen er direkte eller indirekte avhengig av jordbruket for sitt livsgrunnlag.

Thailand er verdens største eksportør av ris, gummi og maniok og verdens nest største eksportør av sukker. Jordbruket er generelt lite moderne. Ris er hovedbestanddelen i kosten, og dyrkes over hele landet, for det meste i små familiebruk. Den tørre nordøst-regionen står for nær halvparten av risproduksjonen og nord-regionen for en fjerdedel. Den mest intensive dyrkingen av ris foregår imidlertid i den sentrale delen av landet, særlig på slettene langs Chao Phraya. Mais, maniok, bomull og ananas dyrkes på platålandet, mens gummi produseres i sør. Landet er plaget av flom under regntiden. Under tørketiden kan særlig nordøst-platået være plaget av alvorlig tørke.

Også husdyrhold for kjøttproduksjon er svært viktig. Thailand var verdens tredje største eksportør av kyllingkjøtt inntil landet ble rammet av fugleinfluensa i 2004. Eksporten er senere i stor grad lagt om fra eksport av fersk og frosset kjøtt til kokt kjøtt. På den lite mekaniserte landsbygda er fortsatt bøfler viktig som trekkdyr.

Tømmer var tidligere et viktig eksportprodukt. I 1938 var 70 prosent av landarealet dekket av naturlig skog, men ukontrollert hugst har redusert arealet til rundt 15 prosent. Et generelt landsomfattende forbud mot hugst ble innført 1989, men håndheves ikke fullt ut. For å bøte på avskogingen, er et skogplantingsprogram iverksatt.

Fiske

Thailand har 150 000 fiskere fordelt på 50 000 fartøyer, hvorav 17 000 er havgående trålere og fabrikkskip. Fangstene fordeles vanligvis med to tredjedeler i Thailandbukta og i Sør-Kinahavet, en fjerdedel på vestkysten i Andamansjøen og resten i elver og innsjøer. Thailand er blant verdens største eksportører av både reker og makrellstørje (tunfisk). Fremtidsutsiktene for landets fiskerier er imidlertid blandede som følge av betydelig overfiske i hjemlige farvann, konflikter i fremmede lands farvann og ustabile eksportmarkeder. I tillegg rammet tsunamien i desember 2004 landets fiskerier hardt. I alt ble 4529 fiskefartøyer og en rekke havbruksanlegg ødelagt.

Bergverk og energi

Thailand er ikke spesielt rik på mineralressurser. Det brytes likevel tinn, brunkull, gips, wolfram, bly, antimon, mangan, kobber, gull, sink, rubiner, safirer og sølv. Edelstener og andre juveler er viktige eksportprodukter. De største forekomstene av brunkull finnes i nord. Utvinningen av naturgass og råolje er under kraftig utbygging i Thailandbukta.

I 2017 var produksjonen av elektrisk energi 176,6 TWh. Rundt 60 prosent av egenprodusert kraft blir produsert ved hjelp av naturgass, mens kull bidrar med rundt 20 prosent. I tillegg blir det import kraft fra Laos som i 2017 utgjorde rundt 9 prosent av forbruket.

Thailand importerer store mengder naturgass via en rørledning fra Myanmar, men innenlands produksjon har de siste årene økt. I 2016 var egen produksjon av råolje 257 525 fat per dag.

Industri

Thailand: Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.

Utbygging av industrien startet rundt 1960 og fulgte råd fra Verdensbanken, men først etter 1967 begynte utviklingen å skyte fart. Frem til 1971 ble det satset på en importsubstitusjonsstrategi. Senere er det lagt mer vekt på eksportfremmende tiltak. Med unntak av elektrisitetsforsyningen, petroleumsindustrien og den petrokjemiske industrien, har de statlige myndighetene vært svært tilbakeholdne med å investere direkte i næringslivet. En svært stor andel av industriveksten har foregått ved hjelp av utenlandske investeringer og utenlandsk teknologi, særlig fra Japan, men også fra USA, Europa og andre land i Øst- og Sørøst-Asia. I 1980-årene skjedde mye av industriveksten innenfor arbeidsintensiv produksjon som tekstiler, leker, sko og bygningsvarer. I 1990-årene skjedde det meste av veksten innenfor produksjon av mer avanserte produkter som halvledere, integrerte kretser, harddiskdrivere og elektriske apparater samt person- og lastebiler.

Flere amerikanske og japanske bilprodusenter har etablert produksjonsenheter i Thailand. Særlig produseres det et betydelig antall pickup-biler. Veksten i kjøretøyproduksjonen har medført en sterk vekst innen produksjon av stål. Også flere nye oljeraffinerier er bygd siden 1996. Overgangen fra arbeidsintensiv til sofistikert høyteknologisk produksjon har vært smertefull. Konkurranse fra andre land med lavere lønnskostnader har ført til at deler av den arbeidskraftintensive produksjonen, blant annet tekstiler, er blitt flyttet til andre lavkostland. Som motvekt satses det på å utvikle Bangkok som et motesenter for Sørøst-Asia. Utviklingen av den høyteknologiske produksjonen lider på sin side av mangel på faglært arbeidskraft innenfor flere områder, blant annet forårsaket av den høye graden av importert teknologi.

En overveiende del av den industrielle veksten har foregått i Bangkok-regionen. Siden 1985 har det meste av veksten foregått langs østsiden av Bangkokbukta i et område kalt Eastern Seaboard, som strekker seg fra Bangkok til Rayong. De viktigste regionale industrisentre er Chiang Mai og Nakhon Ratchasima.

Turisme

Turisme er en viktig inntektskilde. Siden midten av 1980-årene har det foregått en betydelig utbygging av turistfasiliteter. Bildet er fra et hotellanlegg i Pattaya, som ligger ved Thailandbukta. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Turistnæringen har vært i rask vekst siden siste halvdel av 1980-årene, fra 4,2 millioner utenlandske besøkende i 1988 til 10,1 millioner i 2003 og 35,38 millioner i 2017. Landets kultur og natur tiltrekker seg et stort antall utenlandske turister hvert år. I tillegg blir landet sett på som et generelt stabilt samfunn og som er trygt å besøke for vestlige turister. Blant de mest attraktive områdene er Bangkok, Phuket, Pattaya og områdene i nord.

Utenrikshandel

Handelen med utlandet har ekspandert kraftig siden 1960, og særlig etter 1988. I 2016 omfattet industriprodukter 86 prosent av eksportverdien, og råvarer fra landbruket – hovedsakelig ris og gummi – åtte prosent. Siden 1995 har datamaskindeler, elektroniske konsumentvarer og kjøretøyer vært landets viktigste eksportprodukter, mot tidligere tekstiler og skotøy. Thailand er en eksportorientert økonomi: eksporten står for om lag 65 prosent av landets BNP. Viktigste importvarer er råvarer og halvfabrikata, inklusive deler til bilindustrien.

Samarbeidslandene i ASEAN (Association of South-East Asian Nations) er i sum de viktigste handelspartnerne. De viktigste enkeltstående eksportmarkedene er USA, Japan og Kina. En fjerdedelav importen kommer fra Japan.

Samferdsel

Thailand hadde i 2006 totalt 180 053 kilometer veier, hvorav 95 prosent var klassifisert med fast dekke. Utbyggingen av veinettet har på langt nær holdt følge med økningen av antall kjøretøyer, og store trafikkproblemer har utviklet seg, særlig i Bangkok-regionen. Jernbanenettet omfatter 4 127 kilometer (2017). Det er fire hovedlinjer ut fra Bangkok: nordover til Chiang Mai, nordøstover til Nong Khai, østover til Ubon Ratchathani, og sørover til Hat Yai og videre til Malaysia og Singapore. I Bangkok åpnet første del av et opphøyet sporveisnett i 1999, mens den første undergrunnslinjen åpnet i 2004.

Internasjonale lufthavner finnes ved Bangkok (Suvarnabhumi), Chiang Mai, Chiang Rai, Hat Yai, Ko Samui, Krabi, Phuket, Surat Thani. Bangkoks havn i Klong Toei-distriktet kan ta skip på inntil 10 000 bruttotonn. To nye dypvannshavner ved Laem Chabang og Map Ta Phut sørøst for Bangkok er bygd for å avlaste Khlong Toei. På det sentrale slettelandet er et nettverk av kanaler fortsatt viktig for transporten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg