Kjernekraft i Finland

Finland har to kjernekraftverk i drift med en samlet ytelse på 2 700 MWe. Andelen kjernekraft i den finske kraftproduksjonen er rundt 30 prosent. En ny kjernereaktor er under oppføring, som ventes å komme i drift i 2020.

Elforsyning i Finland

Det årlige forbruket av elektrisk energi i Finland har den siste tiden ligget på rundt 80 TWh. Dette utgjør cirka 14 500 kWh per innbygger, noe som er svært høyt i verdensmålestokk. Den innenlandske kraftproduksjonen, som i 2015 var på 69 TWh, er fremdeles ikke nok til å dekke eget forbruk. En stor del av produksjonen (22 prosent) er basert på importerte, fossile brensler, for det meste kull og naturgass. Kullet importeres fra Russland og Polen, mens naturgassen kommer fra Russland. Kjernekraft bidro i 2015 med 30,3 prosent (23 TWh) av kraftproduksjonen. Det er også et betydelig bidrag fra vannkraft (25 prosent) og bioenergi (17 prosent). Manglende produksjonskapasitet gjør at Finland må importere betydelige mengder elektrisk energi. I 2015 var nettoimporten av kraft 16 TWh. Tidligere ble mesteparten av importert kraft hentet fra Russland, men en ny overføringsforbindelse til Sverige, med en kapasitet på 2 800 MW, har endret dette bildet.

Kjernekraftverk

Finland har to kjernekraftverk med til sammen fire kjernereaktorer. Produksjonskapasiteten er totalt 2 700 MW e. Olkiluoto kjernekraftverk er utstyrt med to kokvannsreaktorer som er levert av det svenske selskapet Asea Atom og driftes av Teollisuuden Voima Oyj (TVO). Hanhikivi kjernekraftverk, som driftes av Fortum, har to trykkvannsreaktorer som er modifiserte utgaver av den russiske VVER-reaktoren, men med vestlige styringssystemer.

De finske kjernekraftverkene har oppnådd en svært effektiv drift med en gjennomsnittlig kapasitetsfaktor over kraftverkenes levetid på over 85 prosent. De siste 10 årene har kapasitetsfaktoren ligget på rundt 95 prosent.

Kjernereaktorer i drift
Reaktor Type MWe I drift Stenges
Loviisa 1 VVER 488 1977 2027
Loviisa 2 VVER 488 1980 2030
Olkiluoto 1 BWR 885 1978 2038
Olkiluoto 2 BWR 880 1980 2038

Utbygging av nye kraftverk

Vedtaket om å bygge en femte reaktor, Olkiluoto 3, ble fattet i det finske parlamentet i 2002. For kjernekraftindustrien var dette et viktig vedtak, siden det var den første beslutningen om å bygge et nytt kjernekraft i Vest-Europa på mer enn 10 år. Grunnlaget for vedtaket var regjeringens klimapolitikk og hensynet til landets energisikkerhet, som innebærer at landet må bli mindre avhengig av importerte energivarer.

Arbeidet med reaktoren startet i 2005, og den skulle etter planen være i kommersiell drift fra 2010. Forsinkelser, store kostnadsoverskridelser og strid om fordeling av ansvar har gjort at kommersiell drift ikke ventes før i juni 2020, ti år etter de opprinnelige planene.

I juli 2010 godkjente det finske parlamentet byggingen av ytterligere to ny reaktorer: Olkiluoto 4 og Hanhikivi kraftverk nær byen Pyhäjoki. Arbeidet med Olkiluoto 4 ble utsatt som følge av forsinkelsene med Olkiluoto 3, og dette prosjektet er nå kansellert. For Hanhikivi kraftverk er det inngått avtale med Rosatom som vil levere en reaktor av typen VVER-1200/V-491 samt bidra med finansieringen.

Planlagte kraftverk
Reaktor Type MWe Anleggstart I drift
Olkiluoto 3 EPR 1 600 2005 2020
Olkiluoto 4 1 500 Kansellert
Hanhikivi 1 VVER-1200 1 200 2021 2028
Sum 2 800

Håndtering av kjernefysisk avfall

Finland er et av de landene som har kommet lengst i retning av å konkretisere planene for en langsiktig håndtering av det radioaktive avfallet. Når det gjelder retningslinjer for håndtering av brukt kjernebrensel, har Finland bestemt seg for at sluttforvaring skal skje i stabile, dype geologiske formasjoner 400 m under bakken. Arbeidet med å utvikle et program for dette ble igangsatt i 1983, det vil si straks etter at de fire første reaktorene kom i kommersiell drift. Det brukte brenslet vil ikke bli opparbeidet. Onkalo på vestkysten av Finland er valgt som forvaringssted, og det innledende arbeidet med anlegget pågår nå. Planen er at nye dype underjordiske tunneler skal bli sprengt ut etter hvert som behovet melder seg.

For å finansiere denne utbyggingen, har regjeringen fastsatt en årlig avgift fra kraftselskapene som er satt inn i et eget fond. Fondet skal finansiere både sluttforvaringsprogrammet og utgifter forbundet med en fremtidig nedlegging av kraftverk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg