Kjernekraft i Finland

Det årlige forbruket av elektrisk energi i Finland har den siste tiden ligget på rundt 80 TWh. Dette utgjør cirka 14 800 kWh per innbygger, noe som er svært høyt i verdensmålestokk. Den innenlandske kraftproduksjonen, som i 2019 var på 68,6 TWh, er fremdeles ikke nok til å dekke eget forbruk. En stor del av produksjonen (18 prosent) er basert på importerte, fossile brensler, for det meste kull og naturgass. Kullet importeres fra Russland og Polen, mens naturgassen kommer fra Russland. Kjernekraft bidro i 2019 med 35 prosent (23,9 TWh) av kraftproduksjonen. Det er også et betydelig bidrag fra vannkraft (18 prosent) og bioenergi (20 prosent).

Manglende produksjonskapasitet gjør at Finland må importere betydelige mengder elektrisk energi. I 2019 var nettoimporten av kraft 20 TWh. Tidligere ble mesteparten av importert kraft hentet fra Russland, men en ny overføringsforbindelse til Sverige, med en kapasitet på 2800 MW, har endret dette bildet.

Finland har to kjernekraftverk med til sammen fem kjernereaktorer. Produksjonskapasiteten er totalt 4394 MWₑ. Olkiluoto kjernekraftverk er utstyrt med to kokvannsreaktorer (BWR), som er levert av det svenske selskapet Asea Atom og driftes av Teollisuuden Voima Oyj (TVO). I 2022 ble kraftverket utvidet med den nye europeiske tredjegenerasjonsreaktoren EPR, som er en trykkvannsreaktor (PWR). Hanhikivi kjernekraftverk, som driftes av Fortum, har to trykkvannsreaktorer som er modifiserte utgaver av den russiske VVER-reaktoren, men med vestlige styringssystemer.

De finske kjernekraftverkene har oppnådd en svært effektiv drift med en gjennomsnittlig kapasitetsfaktor over kraftverkenes levetid på over 85 prosent. De siste ti årene har kapasitetsfaktoren ligget på rundt 95 prosent.

Vedtaket om å bygge den femte reaktoren, Olkiluoto 3, ble fattet i det finske parlamentet i 2002. For kjernekraftindustrien var dette et viktig vedtak, siden det var den første beslutningen om å bygge et nytt kjernekraftverk i Vest-Europa på mer enn ti år. Grunnlaget for vedtaket var regjeringens klimapolitikk og hensynet til landets energisikkerhet, som innebærer at landet må bli mindre avhengig av importerte energivarer.

Arbeidet med reaktoren startet i 2005, og den skulle etter planen ha vært i kommersiell drift fra 2010. Forsinkelser, store kostnadsoverskridelser og strid om fordeling av ansvar gjorde at reaktoren ikke kom i drift før i 2022, tolv år etter de opprinnelige planene.

I juli 2020 godkjente det finske parlamentet byggingen av ytterligere to ny reaktorer: Olkiluoto 4 og Hanhikivi kraftverk nær byen Pyhäjoki. Arbeidet med Olkiluoto 4 ble utsatt som følge av forsinkelsene med Olkiluoto 3, og dette prosjektet er nå kansellert. For Hanhikivi kraftverk er det inngått avtale med Rosatom som vil levere en reaktor av typen VVER-1200/V-491 samt bidra med finansieringen. I februar 2022 ble prosjektet satt på vent som følge av den russiske invasjonen av Ukraina og de mulige mottiltakene som de vestlige landene vil iverksette i den forbindelse.

Mulighetene for å ta i bruk små modulære reaktorer i finsk energiforsyning er til vurdering. Arbeidet utføres av det finske tekniske forskningsinstituttet VTT Oy, og formålet er å undersøke om denne reaktortypen kan brukes både til produksjon av fjernvarme og elektrisk energi. Fjernvarme benyttes mye i Finland, men mange av disse anleggene er i dag basert på bruk av kull som energikilde, noe som skal fases ut innen 2029.

Finland er et av de landene som har kommet lengst i retning av å konkretisere planene for en langsiktig håndtering av det radioaktive avfallet. Når det gjelder retningslinjer for håndtering av brukt kjernebrensel, har Finland bestemt seg for at sluttforvaring skal skje i stabile, dype geologiske formasjoner 400 meter under bakken. Arbeidet med å utvikle et program for dette ble igangsatt i 1983, det vil si straks etter at de fire første reaktorene kom i kommersiell drift. Det brukte brenslet vil ikke bli opparbeidet. Onkalo på vestkysten av Finland er valgt som forvaringssted, og det innledende arbeidet med anlegget pågår nå. Planen er at nye dype underjordiske tunneler skal bli sprengt ut etter hvert som behovet melder seg.

For å finansiere denne utbyggingen, har regjeringen fastsatt en årlig avgift fra kraftselskapene som er satt inn i et eget fond. Fondet skal finansiere både sluttforvaringsprogrammet og utgifter forbundet med en fremtidig nedlegging av kraftverk.

• kjernekraft i verden
• kjernekraftverk