Sopprot er en symbiose mellom sopp og planterøtter hvor det skjer en utveksling av næringsstoffer. Sopprot er utbredt og finnes hos de aller fleste planter. Sopproten dannes av underjordiske sopptråder, hyfer, som kveiler seg rundt og inn i planterøttene, samt strekker seg videre ut i jorda.
Sopprot hjelper plantene ved å øke overflatearealet tilgjengelig for opptak av vann og næring. Det kan være opptil tre meter med sopptråder (hyfer) tilknyttet en centimeter planterot. I tillegg øker soppen nedbrytingen av organisk materiale rundt plantene, slik at det dannes stoffer som planten trenger og klarer å ta opp, for eksempel fosfor og nitrogen. Soppen er også mer effektiv enn planten i opptaket av næringsstoffene.
De fleste matsoppene man kan plukke i skogen er fruktlegemer av sopp som danner sopprot.
Sopprot er viktig for landbruk og skogbruk ettersom det bidrar til vekstforholdene for mange økonomisk viktige arter, både for matplanter og trær som brukes til trevirke.
Sopprot er spesielt viktig i næringsfattig jordsmonn. Mange planter som trives i veksthus viser tegn på næringsmangel dersom de plantes ut i områder uten sopprot, men klarer seg fint hvis de blir innsatt med riktig sopprot før utplanting, eller hvis de plantes ut i områder med sopprot.
Antagelig var sopprot en viktig faktor for at planter kunne kolonisere landjorda, ettersom jorda var svært næringsfattig før plantene kom opp fra vannet. I tillegg likner noen typer sopprot veldig på tidlige fossiliserte varianter.
Orkidéer er et eksempel på en gruppe som må ha sopprot for å kunne spire. Frøene til orkidéer er bittesmå og nesten uten opplagsnæring, og må raskt koloniseres av sopprot for å få nok næring til å vokse.
Kommentarer (2)
skrev Arne Hanestad
Hva kan en gjøre for å spre/øke et område med kantareller eller etablere et nytt område?
svarte Marit M. Simonsen
Hei, jeg videreformidler dette svaret fra fagansvarlig Klaus Høiland:
Problemet med både kantarell og steinsopp er at de har ektomykorrhiza med skogtrær. De kan ikke dyrkes slik som nedbrytersopper som sjampinjong, østerssopp og shiitake. Det ble på 90-2000-tallet gjort noen forsøk på å få kantarell til å vokse til fruktlegemer på unge furuplanter i veksthus, hvilket resulterte i ett fruktlegeme. Det ble gitt opp. Steinsopp har ingen klart å få til.
Sommetrøffel og perigordtrøffel kan en få til ved å inokulere røtter til unge eikeplanter med sporer/mycel. Trærne må bli rundt 10-20 år, mulig eldre, før de gir noen avling.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.