Skole og utdanning i Norge

Christi Krybbe skole i Bergen er Norges eldste barneskole - bygd i 1740.

© Lars Mæhlum - begrenset

Utdannelse er obligatorisk og gratis for barn og ungdom mellom 6 og 16 år, og all ungdom mellom 16 og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring.

Organisering av utdanningen i Norge

Barnehager

Barnehager er administrert av Kunnskapsdepartementet, men ansvaret for driften ligger på kommunene. Mange barnehager er privat drevet. Disse er underlagt kommunal kontroll og kan også få kommunal veiledning. Staten dekker 35–40 % av kostnadene ved barnehager, mens kommunen og foreldrene betaler resten. Ved utgangen av 2012 hadde i overkant av 90 prosent av barn i alderen 1-5 år barnehageplass.

Grunnskolen

Den tiårige grunnskolen er obligatorisk og gratis for barn og ungdom mellom 6 og 16 år. Den er delt inn i barnetrinnet (1.–7. årstrinn) og ungdomstrinnet (8.–10. årstrinn). Opplæringen i grunnskolen er basert på læreplanen for grunnskolen og videregående opplæring, som blir innført over en treårsperiode fra skoleåret 2006/07. Samiske elever og elever med tegnspråk som førstespråk har sine egne tilpassede læreplaner. Grunnskolen bygger på enhetsskoleprinsippet, en likeverdig og tilpasset opplæring for alle i et samordnet skolesystem. Alle barn og unge skal ta del i et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag. Læreplanene for fagene inneholder formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser om sluttvurdering i faget. For fag som er felles for grunnskolen og videregående opplæring er læreplanene gjennomgående for hele den 13-årige grunnopplæringen. Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå på den enkelte skole. Retten til grunnskoleopplæring gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge i mer enn tre måneder. Alle elever med et annet morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskilt norskopplæring til de kan følge den vanlige undervisningen i skolen. Elever som får spesialundervisning i grunnskolen har rett til en individuell opplæringsplan. Alle kommuner skal ha en skolefritidsordning (SFO) for elever i 1.–4. årstrinn.

Videregående opplæring

All ungdom mellom 16 og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Denne opplæringen skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse. Fylkeskommunen har lovfestet plikt til å følge opp ungdom mellom 16 og 19 år som ikke er under opplæring eller i arbeid (oppfølgingstjenesten). Norge har en enhetlig videregående skole med samordnet allmennutdanning og yrkesopplæring. Videregående opplæring er organisert med 12 forskjellige studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Lærlingordningen, en kombinasjon av opplæring i skole og arbeidsliv som fører frem til fagbrev/svennebrev, er en del av det videregående opplæringssystemet. De to første årene av opplæringen blir gitt i skolen, mens den avsluttende spesialiseringen på normalt to år blir gitt ved opplæring i arbeidslivet. Elever som får spesialundervisning i videregående opplæring har rett til en individuell opplæringsplan.

Høsten 2012 var 92 prosent av alle 16-18-åringer i Norge registrert som elev eller lærling i videregående opplæring.

Det finnes 78 folkehøyskoler i Norge. Skolene har over 7000 elever på helårskurs, og de fleste elevene er mellom 18 og 25 år. I tillegg har de kortere kurser. De fleste er internatskoler som eies og drives av kristelige organisasjoner, frittstående stiftelser og fylker.

Se også videregående opplæring

Høyere utdanning

Høyere utdanning omfatter utdanning ved universiteter, vitenskapelige høyskoler, statlige høyskoler, kunsthøyskoler og private høyskoler.

Norge har 8 universiteter

Det finnes i tillegg 8 statlige, vitenskapelige høyskoler:

Det teologiske Menighetsfakultet i Oslo er en privat vitenskapelig høyskole. Universitetene og de vitenskapelige høyskolene har undervisning og forskning som sine hovedoppgaver.

Videre er det 19 statlige høyskoler i Norge. Disse tilbyr i hovedsak kortere, yrkesrettede studier med studietid fra 2 til 4 år. Forsvaret har 4 militære høyskoler. Det finnes også en del private høyskoler, særlig innen økonomisk-administrative fag, helsefag, medie- og kunstutdanning og teologisk utdanning. De fleste av disse er små. Handelshøyskolen BI er den desidert største private høyskolen med ca. 20 000 studenter på hel- og deltid. Med Kvalitetsreformens innføring i 2003 fikk de høyere lærestedene større ansvar og frihet. Det er innført en ny gradsstruktur med de internasjonale bachelor-, master- og ph.d.-gradene.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) ble etablert i 2003 for å kontrollere og evaluere høyere utdanningsinstitusjoner og studietilbud. Mer fokus på studentenes læring og nye vurderingsformer ble også vektlagt i reformen. Universitets- og høgskolerådet (UHR) er et samarbeidsorgan for de statlige høyere lærestedene.

Hver fjerde nordmann har utdanning på universitets- og høgskolenivå. I Oslo har 43 prosent av innbyggerne høyere utdanning (2008).

Voksenopplæring

På alle utdanningsnivåer drives det voksenopplæring parallelt med den undervisning som gis i skoleverket. Ansvaret for voksenopplæringen er delt mellom det offentlige og studieforbundene, som er fellesorgan for de frivillige opplysningsorganisasjonene. Videre arrangeres arbeidsmarkedskurs, som er yrkeskvalifiserende kurs i samarbeid mellom myndighetene, studieforbundene og skolen.

Kompetansereformen fra 1998 styrker voksnes rett til utdanning og legger vekt på at voksne kan utvikle ny kompetanse på det grunnlaget de allerede har, og at den kunnskapen som er ervervet, skal anerkjennes og dokumenteres. Alle voksne over opplæringspliktig alder har rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Fra 2001 skal voksnes realkompetanse ervervet gjennom yrkespraksis, organisasjonsarbeid eller på annen måte sees som en integrert del av videregående opplæring og telle ved opptak til høyere utdanning (realkompetansevurdering).

Private skoler

Det finnes private skoler på alle utdanningsnivåer. Private skoler som faller inn under friskoleloven får offentlig støtte og må godkjennes av Utdanningsdirektoratet. De fleste private skoler er livssynsskoler eller skoler med alternativt pedagogisk opplegg. Alle private skoler må følge læreplanene for den offentlige skolen. I skoleåret 2010/2011 var det 159 private grunnskoler i Norge.  Ca. 2,6 % av barna i grunnskolen og 7 % av elevene i videregående opplæring går i private skoler (2011). Det finnes også private høyskoler.

Forvaltning av utdanningen i Norge

Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvar for all utdanning. Grunnskolen drives av kommunene, videregående opplæring av fylkeskommunene, mens universiteter og høyskoler er statlige. Utgiftene til utdanning i Norge utgjør 7,6 % av bruttonasjonalproduktet, gjennomsnittet i OECD-landene er 6,3 % (2010). I fylkene er det fylkesmannen som utfører statlige oppgaver på regionalt nivå, og som ser til at lover og forskrifter for skolen blir fulgt. Utdanningsdirektoratet er departementets utøvende organ og er i hovedsak ansvarlig for kvalitetsutvikling i skolen, herunder nye læreplaner, nasjonale prøver, læremiddelutvikling og eksamener.

Norske skolelover

Med bakgrunn i de store endringene i forbindelse med reformene i grunnskolen og videregående opplæring i 1990-årene ble det vedtatt en felles lov for grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven) i 1998. Friskoleloven av 2003 gjelder for alle private skoler som mottar offentlig støtte. Folkehøyskolene har sin egen lov (folkehøyskoleloven av 2002). Voksenopplæringen reguleres av voksenopplæringsloven av 1976.

Lov om universiteter og høyskoler av 2005 gjelder for alle statlige og private institusjoner for høyere utdanning.

Utdanningsnivå

Norge har et høyt utdanningsnivå.

I 1969 ble det pliktig med 9 årig grunnskole. Fra 1970-tallet opplevde universitetene en eksplosjonsartet vekst og i 1994 ble det innført en lovfestet rett til videregående opplæring.

Utvikling i utdanningnivå

Tabellen nedenfor viser utviklingen i utdanningsnivået i den norske befolkningen. Tabellen viser utdanningen til de som er over 16 år. Mens det blir flere som tar høyere utdanning synker andelen som bare har grunnskole.

1970 1980 1990 2000 2012
Grunnskole 53,2 48,8 41,5 33,7 28,2
Videregående 39,4 39,9 42,9 44,3 42
Universitets og høgskolenivå kort 5,7 8,9 12,3 17,2 22,1
Universitets og høgskolenivå lang 1,7 2,4 3,2 4,8 7,7

Se også

Anbefalte lenker

Forfattere av denne artikkelen

Det er gjort 37 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Utdanning i Europa

Jørn Wichne Pedersen Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

25. oktober 2009 skrev Bjørn Pedersen

Jeg savner noen ord om de tekniske skolene i Norge. Når ble de etablert, hva var kravene til forkunnskaper og hvordan foregikk overgangen til høyskoler.

Mvh
Bjørn Pedersen

8. september 2011 svarte Svein Askheim

Jeg har skrevet en artikkel. Historien er kort men viktig nok for oss.

9. september 2012 skrev Marit Fossmark

Hei!
Ved en tilfeldighet i forbindelse med mine søk ser jeg at Universitet i Agder, UIA, ikke er nevnt blant Norges universiteter. Her må det noen tilføyinger til.

9. september 2012 skrev Svein Askheim

Hei Marit :-) takk for din observasjon. Jeg har lagt det inn, men ved teknisk feil ligger det bare som kladd foreløpig.

10. september 2012 skrev Kjell-Olav Hovde

Hei! Godt sett, Marit og raskt respondert, Svein. Jeg har slettet rusk i html-koden, så nå ble Sveins rettinger lagret. Men tabellen ble styggere. Det må jeg bruke litt mer tid på i samarbeid med programmererne. Beste hilsen Kjell-Olav i redaksjonen.

21. september 2012 skrev Knut A Rosvold

Jeg har tilføyd tekniske skoler blant de skoleslag som ble lagt inn under distriktshøyskole-systemet.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.