Oversikt over Tysklands historie er en liste i stikkordsform over viktige årstall og hendelser i landets historie.
- For en utdypende artikkel, se Tysklands historie.
Oversikt over Tysklands historie er en liste i stikkordsform over viktige årstall og hendelser i landets historie.
Periode/årstall | Hendelse |
---|---|
1800 fvt. | Bronsealderen begynner |
1000 fvt. | Overgang til jernalder i sør: den keltiske Hallstatt-kulturen |
500 fvt. | Fra et utgangspunkt i Sør-Skandinavia og Nord-Tyskland vandrer germanerne sørover. Den keltiske La Tène-kulturen i Sør-Tyskland |
100-tallet fvt. | Germanerne kommer i kontakt med Romerriket |
1. århundre fvt.–2. århundre evt. | Romerske erobringer, grensefestninger ved Rhinen og Donau |
200–400-tallet | De germanske folkevandringene |
401 | Romerne oppgir Rhingrensen |
500-tallet | Frankerne erobrer de sørvestlige delene av landet |
600–700-tallet | Germanerne i vest blir kristnet |
772–804 | Karl den stores kriger mot sakserne |
800-tallet | De første byene. Bispeseter og klostre blir grunnlagt |
843 og 870 | Frankerriket blir delt. Det østfrankiske rike blir begynnelsen til det senere tyske rike |
900–911 | Det østfrankiske rike går i oppløsning. Stammehertugdømmene Sachsen, Thüringen, Bayern, Schwaben, Lothringen og Franken blir opprettet |
919 | Henrik 1 av Sachsen blir av stammehertugene valgt til tysk konge |
955 | Otto 1 den store beseirer madjarene ved Lechfeld nær Augsburg |
962 | Otto blir kronet til keiser i Roma; Det tysk-romerske riket blir til. Allianse mellom keiseren og kirken, som blir riksenhetens forsvarer. Keiserne forsøker siden stadig å skaffe seg kontrollen over hele Italia |
1070–1122 | Investiturstriden mellom keiser og pave om retten til å kontrollere biskopene ender med et kompromiss, Worms-konkordatet |
1100-tallet | Føydaliseringsprosessen foregår senere i Tyskland enn i Frankrike. Bosetningsekspansjon øst for Elben og nordover langs østersjøkysten; varer til ca. 1400 |
1200-tallet | Geistlige ridderordener samler et rike i det baltiske området (Tyske orden); riket består til 1400-tallet |
1282 | Det tyske Hansaforbundet blir opprettet og får stor betydning for det økonomiske liv i Nord-Europa |
1291 | Det sveitsiske Edsforbundet blir stiftet |
1300-tallet | Føydal oppløsning. Erobringspolitikken i Italia tar slutt |
1346–1378 | Karl 4 gjør Čechy (Böhmen) til sentrum i det tysk-romerske rike. Pest reduserer befolkningen |
1356 | I Den gylne bulle får kurfyrstene full suverenitet i sine riker |
1400-tallet | En del av riksområdet går tapt i øst (til Polen) og vest (til Burgund) |
1438 | Huset Habsburgs lange sammenhengende regjeringstid i det tysk-romerske rike begynner |
Ca. 1450 | Sterk vekst i gruvedriften i Sør- og Midt-Tyskland |
1517 | Reformasjonen blir innledet ved Luthers 95 teser |
1519 | Karl av Habsburg blir valgt til keiser (Karl 5) og blir hersker over et enormt rike |
1521 | Riksdagen i Worms. Karl overfører Habsburgs arveland innenfor det tysk-romerske rike til broren Ferdinand; derved oppstår den østerrikske gren av dynastiet |
1555 | Religionsfreden i Augsburg: Fyrstene skal velge religionsformen i sine riker |
1556 | Karl abdiserer; hans sønn Filip (2) arver de fleste rikene, men blir ikke keiser |
1560- og 1570-årene | Motreformasjonen begynner |
1618–1648 | Brandenburg og Preussen blir forent. Trettiårskrigen begynner som en overveiende religiøs konflikt og ender som en europeisk maktkamp. Voldsomme ødeleggelser i Tyskland. Religionsfreden i Augsburg blir bekreftet og omfatter nå også kalvinistene. Edsforbundet og den nordnederlandske republikk trer ut av det tysk-romerske riket |
1640–1688 | Fredrik Vilhelm 1 av Brandenburg-Preussen moderniserer sitt rike; reformarbeidet blir fortsatt av Fredrik 1 Vilhelm og Fredrik 2 den store på 1700-tallet |
1740–1748 | Den østerrikske arvefølgekrig: Preussen erobrer Schlesien |
1756–1763 | Sjuårskrigen. Preussen blir Europas femte stormakt. Tysk politikk blir frem til 1866 dominert av rivaliseringen Preussen–Østerrike |
1772–1795 | Ved Polens tre delinger øker Preussen, Østerrike og Russland sine territorier |
1793 | Revolusjonskrigene med Frankrike begynner |
1803–1814 | En rekke tyske småstater forsvinner ved Napoleons inngrep. Preussen lider militært sammenbrudd, men gjennomlever også ny reformperiode: bondefrigjøring, jødeemansipasjon, en rekke standsprivilegier blir avskaffet og allmenn verneplikt innført |
1806 | Det tysk-romerske riket blir oppløst |
1815 | Det tyske forbund blir opprettet under Østerrikes ledelse. Westfalen tilfaller Preussen |
1815–1831 | Flere tyske stater får forfatninger. Liberal politisk bevegelse oppstår |
1834 | Tysk tollunion under Preussens ledelse |
1840-årene | Industrialiseringen begynner for fullt |
1848–1849 | Oppstander flere steder i Tyskland. Grunnlovgivende forsamling i Frankfurt am Main forsøker uten hell å opprette en tysk nasjonalstat |
1862 | Otto von Bismarck blir ministerpresident i Preussen og den ledende politiker for tysk samling |
1864 | Den dansk-tyske krig: tyskerne vinner Schleswig og Holstein |
1866 | Krig mellom Preussen og Østerrike ender med prøyssisk seier. Det tyske forbund blir oppløst; prøyssiske erobringer i vest |
1867 | Det nordtyske forbund blir opprettet under Preussens ledelse |
1870–1871 | Den fransk-tyske krig. Det tyske keiserrike blir opprettet med kongen av Preussen som keiser |
1870-årene | Tyskland blir Europas ledende industriland og landmilitære makt og den folkerikeste stat nest etter Russland. «Kulturkampen» mot den katolske kirkes innflytelse. Arbeiderklassen vokser, sosialistisk arbeiderbevegelse blir en trussel mot nasjonalstatens orden og møtes med forbud |
1880-årene | Tyskland går foran med sosiallovgivning. Trippelalliansen Tyskland–Østerrike–Italia etableres. Tysk deltakelse i europeisk kolonikappløp |
1890 | Bismarck trekker seg tilbake. Økt internasjonal spenning frem mot 1914. Kraftig utbygging av den tyske marine. Arbeiderbevegelsen blir gjenoppbygd |
1912 | Det sosialdemokratiske parti blir Riksdagens største |
1914–1918 | Første verdenskrig. Tyskland og dets allierte, sentralmaktene, beseirer Russland, men taper krigen mot ententen |
1918–1919 | Keiserdømmet faller, men revolusjonsforsøk blir slått ned. Parlamentarisk demokrati (Weimar-republikken). Tyskland får skylden for krigen og pålegges store krigserstatninger. Store landområder må avstås og økonomien får en kraftig knekk |
1919–1923 | Etterkrigskrise. Enorm inflasjon; sanering av pengesystemet |
1924–1930 | Økonomisk og politisk stabilisering. Internasjonalt samarbeid (Locarno-pakten 1925; medlemskap i Folkeforbundet 1926). Utenlandske investeringer i Tyskland |
1930–1933 | Verdenskrise. Det nasjonalsosialistiske parti blir Tysklands største |
1933–1938 | Nazistene, med Adolf Hitler som Führer, kommer til makten gjennom en koalisjonsregjering som glir over i diktatur. Forfølgelse av etniske minoriteter og opposisjonelle. Militær og industriell opprustning. Samarbeid med fascistiske og andre autoritære krefter i andre land |
1938–1939 | Anneksjon av Østerrike og Böhmen-Mähren. Slovakia blir tysk lydrike |
1939–1941 | Ikke-angrepspakt med Sovjetunionen |
1939–1945 | Andre verdenskrig blir startet av Tyskland med angrep på Polen. Etter store seirer frem til 1942 lider Tyskland og dets allierte fullstendig nederlag. Holocaust: utryddelsen av flere millioner jøder. En rekke tyske byer blir ødelagt ved bombeangrep og hele landet blir okkupert |
1945 | Tyskland og Berlin blir inndelt i okkupasjonssoner. Et stort område i øst går til Polen |
1946–1949 | Naziledere blir dømt som krigsforbrytere. Gjenoppbyggingen begynner |
1947–1948 | Vestmaktenes okkupasjonssoner blir slått sammen til en økonomisk enhet |
1948–1949 | Russerne blokkerer tilførslene til Vest-Berlin; vestmaktene oppretter luftbro |
1949 | Tysklands deling. De vestalliertes okkupasjonssoner utgjør Den tyske forbundsrepublikk (Vest-Tyskland, BRD), et parlamentarisk demokrati med Konrad Adenauer (CDU) som statsminister. Den sovjetisk-okkuperte sonen blir Den tyske demokratiske republikk (Øst-Tyskland, DDR), en folkedemokratisk stat under sovjetisk kontroll; kommunistpartiet SED blir statsbærende parti. De tre vestsonene i Berlin blir tilknyttet Forbundsrepublikken |
1950- og 1960-årene | Rask økonomisk vekst i vest. I øst: noe langsommere vekst under planøkonomien; utbygging av sosialistisk velferdssystem og apparat for overvåking av borgerne |
1954 | DDR blir formelt selvstendig |
1955 | BRD blir formelt selvstendig og blir medlem av NATO; DDR blir medlem av Warszawapakten |
1957–1958 | Vest-Tyskland deltar i opprettelsen av EEC (senere utviklet til EU) og får Saarområdet tilbake |
1961 | Berlinmuren blir reist. Flyktningstrøm fra Øst-Tyskland blir stanset, og en økonomisk vekstperiode følger |
1960- og 1970-årene | Øst-Tyskland blir en ledende økonomisk makt i Øst-Europa, mens Vest-Tyskland blir ledende i Vest-Europa |
1966–1969 | Vest-Tyskland: stor koalisjon mellom CDU/CSU og SPD |
1969–1982 | Vest-Tyskland: koalisjoner mellom SPD og FDP |
1970-årene | Avspenningspolitikk: Vest-Tyskland anerkjenner Oder–Neisse-linjen som polsk vestgrense. Erich Honecker blir østtysk partisjef (1971). Grunnavtale om normalisering av forholdet mellom de to tyske statene, begge stater blir medlemmer av FN (1973) |
1970-årene | Omfattende innvandring til Vest-Tyskland fra blant annet Sør-Europa og Tyrkia. Normalisering av forholdet til flere østeuropeiske stater. Politisk terrorisme |
1980-årene | Vest-Tyskland: koalisjon mellom CDU/CSU og FDP (fra 1982). Øst-Tyskland: økonomisk stagnasjon og tiltagende miljøproblemer |
1989 | Masseflukt fra DDR. Honecker må gå av etter store demonstrasjoner. Overgangsregime under Egon Krenz. Berlinmuren faller; grensene mellom Øst- og Vest-Tyskland åpnes. Demokratisk opposisjon anerkjennes |
1990 | Tysk gjenforening. CDU/CSU, anført av den vesttyske forbundskansler Helmut Kohl, vinner valget til fellestysk forbundsdag |
1990-årene | Tyskland spiller en ledende politisk og økonomisk rolle i Europa. Økende sosial uro grunnet arbeidsledigheten, særlig i øst. |
1998 | Helmut Kohl må gå av etter 16 år som forbundskansler. Koalisjonsregjering mellom SPD og De Grønne, som for første gang blir med i regjeringen |
2002 | Store budsjettunderskudd og økende arbeidsløshet. På tross av kraftige innstramminger vinner SPD og Gerhard Schröder valget. Verste flomkatastrofe på 150 år |
2003 | Anstrengt forhold til USA i forbindelse med Irak-krisen. De økonomiske innstrammingene fører til dramatiske nederlag for SPD i flere delstatsvalg |
2004 | EU-utvidelsen plasserer Tyskland enda mer i sentrum i EU |
2005 | Forbundsdagsvalg ett år før det ordinære valget gir tilbakegang for begge de store partiene. Vanskelig parlamentarisk situasjon ender med storkoalisjon CDU/CSU–SPD. Angela Merkel blir ny forbundskansler |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.