Oversikt over Tysklands historie er en liste i stikkordsform over viktige årstall og hendelser i landets historie.

Historisk oversikt

Periode/årstall Hendelse
1800 fvt. Bronsealderen begynner
1000 fvt. Overgang til jernalder i sør: den keltiske Hallstatt-kulturen
500 fvt. Fra et utgangspunkt i Sør-Skandinavia og Nord-Tyskland vandrer germanerne sørover. Den keltiske La Tène-kulturen i Sør-Tyskland
100-tallet fvt. Germanerne kommer i kontakt med Romerriket
1. århundre fvt.–2. århundre evt. Romerske erobringer, grensefestninger ved Rhinen og Donau
200–400-tallet De germanske folkevandringene
401 Romerne oppgir Rhingrensen
500-tallet Frankerne erobrer de sørvestlige delene av landet
600–700-tallet Germanerne i vest blir kristnet
772–804 Karl den stores kriger mot sakserne
800-tallet De første byene. Bispeseter og klostre blir grunnlagt
843 og 870 Frankerriket blir delt. Det østfrankiske rike blir begynnelsen til det senere tyske rike
900–911 Det østfrankiske rike går i oppløsning. Stammehertugdømmene Sachsen, Thüringen, Bayern, Schwaben, Lothringen og Franken blir opprettet
919 Henrik 1 av Sachsen blir av stammehertugene valgt til tysk konge
955 Otto 1 den store beseirer madjarene ved Lechfeld nær Augsburg
962 Otto blir kronet til keiser i Roma; Det tysk-romerske riket blir til. Allianse mellom keiseren og kirken, som blir riksenhetens forsvarer. Keiserne forsøker siden stadig å skaffe seg kontrollen over hele Italia
1070–1122 Investiturstriden mellom keiser og pave om retten til å kontrollere biskopene ender med et kompromiss, Worms-konkordatet
1100-tallet Føydaliseringsprosessen foregår senere i Tyskland enn i Frankrike. Bosetningsekspansjon øst for Elben og nordover langs østersjøkysten; varer til ca. 1400
1200-tallet Geistlige ridderordener samler et rike i det baltiske området (Tyske orden); riket består til 1400-tallet
1282 Det tyske Hansaforbundet blir opprettet og får stor betydning for det økonomiske liv i Nord-Europa
1291 Det sveitsiske Edsforbundet blir stiftet
1300-tallet Føydal oppløsning. Erobringspolitikken i Italia tar slutt
1346–1378 Karl 4 gjør Čechy (Böhmen) til sentrum i det tysk-romerske rike. Pest reduserer befolkningen
1356 I Den gylne bulle får kurfyrstene full suverenitet i sine riker
1400-tallet En del av riksområdet går tapt i øst (til Polen) og vest (til Burgund)
1438 Huset Habsburgs lange sammenhengende regjeringstid i det tysk-romerske rike begynner
Ca. 1450 Sterk vekst i gruvedriften i Sør- og Midt-Tyskland
1517 Reformasjonen blir innledet ved Luthers 95 teser
1519 Karl av Habsburg blir valgt til keiser (Karl 5) og blir hersker over et enormt rike
1521 Riksdagen i Worms. Karl overfører Habsburgs arveland innenfor det tysk-romerske rike til broren Ferdinand; derved oppstår den østerrikske gren av dynastiet
1555 Religionsfreden i Augsburg: Fyrstene skal velge religionsformen i sine riker
1556 Karl abdiserer; hans sønn Filip (2) arver de fleste rikene, men blir ikke keiser
1560- og 1570-årene Motreformasjonen begynner
1618–1648 Brandenburg og Preussen blir forent. Trettiårskrigen begynner som en overveiende religiøs konflikt og ender som en europeisk maktkamp. Voldsomme ødeleggelser i Tyskland. Religionsfreden i Augsburg blir bekreftet og omfatter nå også kalvinistene. Edsforbundet og den nordnederlandske republikk trer ut av det tysk-romerske riket
1640–1688 Fredrik Vilhelm 1 av Brandenburg-Preussen moderniserer sitt rike; reformarbeidet blir fortsatt av Fredrik 1 Vilhelm og Fredrik 2 den store på 1700-tallet
1740–1748 Den østerrikske arvefølgekrig: Preussen erobrer Schlesien
1756–1763 Sjuårskrigen. Preussen blir Europas femte stormakt. Tysk politikk blir frem til 1866 dominert av rivaliseringen Preussen–Østerrike
1772–1795 Ved Polens tre delinger øker Preussen, Østerrike og Russland sine territorier
1793 Revolusjonskrigene med Frankrike begynner
1803–1814 En rekke tyske småstater forsvinner ved Napoleons inngrep. Preussen lider militært sammenbrudd, men gjennomlever også ny reformperiode: bondefrigjøring, jødeemansipasjon, en rekke standsprivilegier blir avskaffet og allmenn verneplikt innført
1806 Det tysk-romerske riket blir oppløst
1815 Det tyske forbund blir opprettet under Østerrikes ledelse. Westfalen tilfaller Preussen
1815–1831 Flere tyske stater får forfatninger. Liberal politisk bevegelse oppstår
1834 Tysk tollunion under Preussens ledelse
1840-årene Industrialiseringen begynner for fullt
1848–1849 Oppstander flere steder i Tyskland. Grunnlovgivende forsamling i Frankfurt am Main forsøker uten hell å opprette en tysk nasjonalstat
1862 Otto von Bismarck blir ministerpresident i Preussen og den ledende politiker for tysk samling
1864 Den dansk-tyske krig: tyskerne vinner Schleswig og Holstein
1866 Krig mellom Preussen og Østerrike ender med prøyssisk seier. Det tyske forbund blir oppløst; prøyssiske erobringer i vest
1867 Det nordtyske forbund blir opprettet under Preussens ledelse
1870–1871 Den fransk-tyske krig. Det tyske keiserrike blir opprettet med kongen av Preussen som keiser
1870-årene Tyskland blir Europas ledende industriland og landmilitære makt og den folkerikeste stat nest etter Russland. «Kulturkampen» mot den katolske kirkes innflytelse. Arbeiderklassen vokser, sosialistisk arbeiderbevegelse blir en trussel mot nasjonalstatens orden og møtes med forbud
1880-årene Tyskland går foran med sosiallovgivning. Trippelalliansen Tyskland–Østerrike–Italia etableres. Tysk deltakelse i europeisk kolonikappløp
1890 Bismarck trekker seg tilbake. Økt internasjonal spenning frem mot 1914. Kraftig utbygging av den tyske marine. Arbeiderbevegelsen blir gjenoppbygd
1912 Det sosialdemokratiske parti blir Riksdagens største
1914–1918 Første verdenskrig. Tyskland og dets allierte, sentralmaktene, beseirer Russland, men taper krigen mot ententen
1918–1919 Keiserdømmet faller, men revolusjonsforsøk blir slått ned. Parlamentarisk demokrati (Weimar-republikken). Tyskland får skylden for krigen og pålegges store krigserstatninger. Store landområder må avstås og økonomien får en kraftig knekk
1919–1923 Etterkrigskrise. Enorm inflasjon; sanering av pengesystemet
1924–1930 Økonomisk og politisk stabilisering. Internasjonalt samarbeid (Locarno-pakten 1925; medlemskap i Folkeforbundet 1926). Utenlandske investeringer i Tyskland
1930–1933 Verdenskrise. Det nasjonalsosialistiske parti blir Tysklands største
1933–1938 Nazistene, med Adolf Hitler som Führer, kommer til makten gjennom en koalisjonsregjering som glir over i diktatur. Forfølgelse av etniske minoriteter og opposisjonelle. Militær og industriell opprustning. Samarbeid med fascistiske og andre autoritære krefter i andre land
1938–1939 Anneksjon av Østerrike og Böhmen-Mähren. Slovakia blir tysk lydrike
1939–1941 Ikke-angrepspakt med Sovjetunionen
1939–1945 Andre verdenskrig blir startet av Tyskland med angrep på Polen. Etter store seirer frem til 1942 lider Tyskland og dets allierte fullstendig nederlag. Holocaust: utryddelsen av flere millioner jøder. En rekke tyske byer blir ødelagt ved bombeangrep og hele landet blir okkupert
1945 Tyskland og Berlin blir inndelt i okkupasjonssoner. Et stort område i øst går til Polen
1946–1949 Naziledere blir dømt som krigsforbrytere. Gjenoppbyggingen begynner
1947–1948 Vestmaktenes okkupasjonssoner blir slått sammen til en økonomisk enhet
1948–1949 Russerne blokkerer tilførslene til Vest-Berlin; vestmaktene oppretter luftbro
1949 Tysklands deling. De vestalliertes okkupasjonssoner utgjør Den tyske forbundsrepublikk (Vest-Tyskland, BRD), et parlamentarisk demokrati med Konrad Adenauer (CDU) som statsminister. Den sovjetisk-okkuperte sonen blir Den tyske demokratiske republikk (Øst-Tyskland, DDR), en folkedemokratisk stat under sovjetisk kontroll; kommunistpartiet SED blir statsbærende parti. De tre vestsonene i Berlin blir tilknyttet Forbundsrepublikken
1950- og 1960-årene Rask økonomisk vekst i vest. I øst: noe langsommere vekst under planøkonomien; utbygging av sosialistisk velferdssystem og apparat for overvåking av borgerne
1954 DDR blir formelt selvstendig
1955 BRD blir formelt selvstendig og blir medlem av NATO; DDR blir medlem av Warszawapakten
1957–1958 Vest-Tyskland deltar i opprettelsen av EEC (senere utviklet til EU) og får Saarområdet tilbake
1961 Berlinmuren blir reist. Flyktningstrøm fra Øst-Tyskland blir stanset, og en økonomisk vekstperiode følger
1960- og 1970-årene Øst-Tyskland blir en ledende økonomisk makt i Øst-Europa, mens Vest-Tyskland blir ledende i Vest-Europa
1966–1969 Vest-Tyskland: stor koalisjon mellom CDU/CSU og SPD
1969–1982 Vest-Tyskland: koalisjoner mellom SPD og FDP
1970-årene Avspenningspolitikk: Vest-Tyskland anerkjenner Oder–Neisse-linjen som polsk vestgrense. Erich Honecker blir østtysk partisjef (1971). Grunnavtale om normalisering av forholdet mellom de to tyske statene, begge stater blir medlemmer av FN (1973)
1970-årene Omfattende innvandring til Vest-Tyskland fra blant annet Sør-Europa og Tyrkia. Normalisering av forholdet til flere østeuropeiske stater. Politisk terrorisme
1980-årene Vest-Tyskland: koalisjon mellom CDU/CSU og FDP (fra 1982). Øst-Tyskland: økonomisk stagnasjon og tiltagende miljøproblemer
1989 Masseflukt fra DDR. Honecker må gå av etter store demonstrasjoner. Overgangsregime under Egon Krenz. Berlinmuren faller; grensene mellom Øst- og Vest-Tyskland åpnes. Demokratisk opposisjon anerkjennes
1990 Tysk gjenforening. CDU/CSU, anført av den vesttyske forbundskansler Helmut Kohl, vinner valget til fellestysk forbundsdag
1990-årene Tyskland spiller en ledende politisk og økonomisk rolle i Europa. Økende sosial uro grunnet arbeidsledigheten, særlig i øst.
1998 Helmut Kohl må gå av etter 16 år som forbundskansler. Koalisjonsregjering mellom SPD og De Grønne, som for første gang blir med i regjeringen
2002 Store budsjettunderskudd og økende arbeidsløshet. På tross av kraftige innstramminger vinner SPD og Gerhard Schröder valget. Verste flomkatastrofe på 150 år
2003 Anstrengt forhold til USA i forbindelse med Irak-krisen. De økonomiske innstrammingene fører til dramatiske nederlag for SPD i flere delstatsvalg
2004 EU-utvidelsen plasserer Tyskland enda mer i sentrum i EU
2005 Forbundsdagsvalg ett år før det ordinære valget gir tilbakegang for begge de store partiene. Vanskelig parlamentarisk situasjon ender med storkoalisjon CDU/CSU–SPD. Angela Merkel blir ny forbundskansler

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg