Tysklands forhistorie

Den eldste neolittiske kulturen i sør og øst i Tyskland representeres av båndkeramiske grupper. Båndkeramisk kultur. Kar fra Rhinland, fra omkring 3000 år fvt.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Aunjetitzkulturen var en tidlig bronsealders kulturgruppe fra tiden ca. 1800–1500 fvt. i dagens Tsjekkia, Polen, Tyskland og Østerrike. Tegninger av funngjenstander i forskjellig målestokk. Til venstre øverst: Ulike typer keramiske kopper og krukker. Nederst blad av to bronsedolker. Skjeftet har vært av organisk materiale. – Til høyre et lite utvalg av bronsenåler. (Etter Richard Pittioni: Urgeschichte des österreichischen Raumnes, 1954.)

Av /KF-arkiv ※.

Hallstatt-kulturen er den eldste jernalderkulturen i Mellom- og Vest-Europa. Mannsstatue med hjelm, krage, belte og dolk, funnet i en grav i Hirschlanden, Württembergisches Landesmuseum, Stuttgart, Tyskland.

Av /KF-arkiv ※.

Tysklands forhistorie er landets historie i steinalderen, bronsealderen og den tidligste delen av jernalderen. Historisk tid begynner etter folkevandringstiden, altså rundt år 500 evt.

I forhistorisk tid var det som i dag er Tyskland et svært uensartet område, og kulturutviklingen artet seg forskjellig i de ulike regionene. Den nordvestlige delen av landet viser i de fleste perioder sterk tilknytning til Norden, det nordøstlige Tyskland har hatt en lignende utvikling som i Polen, den midtre, østlige del av Tyskland har vært sterkt influert av Böhmen, mens Donauområdet og har hatt nær tilknytning til Østerrike og Ungarn. Rhinområdet var derimot sterkt vesteuropeisk preget. En enhetlig kultur fikk Tyskland først i historisk tid.

Steinalderen

Det eldste forhistoriske funnene fra tysk område kan knyttes til Clactonien-kulturen fra eldre paleolittisk tid. Det finnes en rekke funn knyttet til Acheuléen-kulturen, og fra Mousterien er gjort en rekke funn av redskaper og av skjelett av neanderthalmennesker.

I senpaleolittisk tid ble jakten mer spesialisert og effektivisert. Dette er tiden for den storslagne hulekunsten i Vest-Europa. Fra sluttfasen av paleolittisk tid kjennes de nordtyske Hamburg- og Ahrensburg-kulturene. Redskap og benmateriale vitner her om spesialiserte reinjegere. Kulturutviklingen i mesolittisk tid viser nær sammenheng med utviklingen i Sør-Skandinavia. Duvensee representerer et viktig funnsted som er samtidig med den danske Maglemose-kulturen. I resten av Tyskland finnes forskjellige mesolittiske kulturgrupper.

Overgangen til yngre steinalder (neolittisk tid) karakteriseres ved introduksjonen av jordbruk. Den eldste neolittiske kulturen i Tyskland representeres av båndkeramiske grupper. Disse spredte seg østfra inn over de sør- og mellomtyske slettene og utviklet seg til forskjellige regionale grupper. I nordøst dominerte traktbegerkulturen. I vest spredte Cortaillod-kulturen seg. Noe senere kom snorkeramiske kulturgrupper til å danne et sentrum i Sachsen-Thüringen.

Bronsealderen

Overgangen til bronsealder anslås til omkring 2300 fvt., og den eldste delen av perioden kjennetegnes av Aunjetitzkulturen med sentrum i Böhmen. Senere flyttet tyngdepunktet seg til Donauområdet. I Nord-Tyskland er kulturutviklingen svært lik den sørskandinaviske. I yngre bronsealder bredte branngravskikken seg fra Ungarn. Dessuten fikk nye keramikkformer og bronsegjenstander, som er karakteristiske for urnemarkskulturene, innpass. I funnmaterialet spores god kontakt med Italia og Hellas.

Jernalderen

Overgangen til jernalder har i Tyskland ikke skjedd samtidig overalt. I den sørlige delen av landet representerer den keltiske Hallstatt-kulturen denne overgangen, men i nord fortsatte bronsealderen enda en tid. Først i yngre Hallstatt-tid fant overgangen til jernalder sted.

I det arkeologiske materialet spores i nord en oppspalting i forskjellige kulturområder som muligens kan tilsvare områdene til ulike germanske stammer. I sør gikk Hallstatt-kulturen over i La Tène. Henimot vår tidsregning ble imidlertid den keltiske La Tène-kulturen presset både fra germanske stammer og fra romerne, som ekspanderte fra sør.

I romertiden var Tyskland delt i to atskilte hovedområder. I de delene av landet som var besatt av romerne, hersket en provinsialromersk kultur, mens selvstendige germanske stammer levde øst for Rhinen. Disse ble likevel relativt sterkt påvirket av romerne, og i det første århundret evt. ble de romerske impulsene for en stor del formidlet av markomannerne.

Folkevandringstiden

Folkevandringstiden har på Kontinentet vært preget av stammer på vandring. I det arkeologiske materialet ser man tydelig at de germanske gjenstandene forsvinner i området øst for Elben og blir erstattet av slaviske gjenstandstyper. Fra folkevandringstiden finnes i de sørlige og vestlige områdene et rikt arkeologisk materiale fra mange gravfelter. Dette forsvinner ved overgangen til kristendommen på 600–700-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg