I forhistorisk tid var Tyskland et svært uensartet område, og kulturutviklingen artet seg forskjellig i de ulike regioner. Den nordvestlige delen av landet viser i de fleste perioder sterk tilknytning til Norden; det nordøstlige Tyskland har hatt en lignende utvikling som i Polen; den midtre, østlige del av Tyskland har vært sterkt influert av Böhmen og Donauområdet og har hatt nær tilknytning til Østerrike og Ungarn. Rhinområdet er derimot sterkt vesteuropeisk preget.

En enhetlig kultur fikk Tyskland først i historisk tid. Det eldste forhistoriske funn fra tysk område kan knyttes til Clactonien-kulturen fra eldre paleolittisk tid. Det finnes en rekke funn knyttet til Acheuléen-kulturen, og fra Mousterien er gjort en rekke funn av redskaper og av skjelett av neanderthalmennesker.

I senpaleolittisk tid ble jakten mer spesialisert og effektivisert. Dette er tiden for den storslagne hulekunsten i Vest-Europa. Fra sluttfasen av paleolittisk tid kjennes de nordtyske Hamburg- og Ahrensburg-kulturene. Redskap og benmateriale vitner her om spesialiserte reinjegere. Kulturutviklingen i mesolittisk tid viser nær sammenheng med utviklingen i Sør-Skandinavia. Duvensee representerer et viktig funnsted som er samtidig med den danske Maglemose-kulturen. I resten av Tyskland finnes forskjellige mesolittiske kulturgrupper.

Overgangen til yngre steinalder (neolittisk tid) karakteriseres ved introduksjonen av jordbruk. Den eldste neolittiske kulturen i Tyskland representeres av båndkeramiske grupper. Disse spredte seg østfra inn over de sør- og mellomtyske slettene og utviklet seg til forskjellige regionale grupper. I nordøst dominerte traktbegerkulturen. I vest spredte Cortaillod-kulturen seg. Noe senere kom snorkeramiske kulturgrupper til å danne et sentrum i Sachsen-Thüringen.

Overgangen til bronsealder anslås til ca. 2300 f.Kr., og den eldste delen av perioden kjennetegnes av Aunjetitzkulturen med sentrum i Böhmen. Senere flyttet tyngdepunktet seg til Donauområdet. I Nord-Tyskland er kulturutviklingen svært lik den sørskandinaviske. I yngre bronsealder bredte branngravskikken seg fra Ungarn. Dessuten fikk nye keramikkformer og bronsegjenstander, som er karakteristiske for urnemarkskulturene, innpass. I funnmaterialet spores god kontakt med Italia og Hellas.

Overgangen til jernalder har i Tyskland ikke skjedd samtidig overalt. I den sørlige delen av landet representerer den keltiske Hallstatt-kulturen denne overgangen, men i nord fortsatte bronsealderen enda en tid. Først i yngre Hallstatt-tid fant overgangen til jernalder sted.

I det arkeologiske materialet spores i nord en oppspalting i forskjellige kulturområder som muligens kan tilsvare områdene til ulike germanske stammer. I sør gikk Hallstatt-kulturen over i La Tène. Henimot vår tidsregning ble imidlertid den keltiske La Tène-kulturen presset både fra germanske stammer og fra romerne, som ekspanderte fra sør.

I romertiden var Tyskland delt i to atskilte hovedområder. I de deler av landet som var besatt av romerne, hersket en provinsialromersk kultur, mens selvstendige germanske stammer levde øst for Rhinen. Disse ble likevel relativt sterkt påvirket av romerne, og i 1. århundre e.Kr. ble de romerske impulsene for en stor del formidlet av markomannerne.

Folkevandringstiden har på Kontinentet vært preget av stammer på vandring. I det arkeologiske materialet ser man tydelig at de germanske gjenstandene forsvinner i området øst for Elben og blir erstattet av slaviske gjenstandstyper. Fra folkevandringstiden finnes i de sørlige og vestlige områdene et rikt arkeologisk materiale fra mange gravfelter. Dette forsvinner ved overgangen til kristendommen på 600–700-tallet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.