Kulturkampen, betegnelse på striden som ble ført i Preussen i 1870-årene mot den romersk-katolske kirkemakten. Kampen begynte 1871 da Bismarck opphevet det katolske kontor i kulturdepartementet, og manifesterte seg gjennom mailovene 1872–75 som la skoleundervisningen under statskontroll, fratok de geistlige ordener all annen virksomhet enn sykepleien, og brakte kirkegods og presteutnevnelse under statskontroll.

Det lå både politiske og nasjonale hensyn bak; innenfor Preussens polske befolkning var den katolske geistlighet førende i motstanden mot fortyskningen. Selve navnet kulturkampen skyldtes det borgerlige nasjonal-liberale parti, som oppfattet den som en strid for moderne kultur mot paveveldet. Dette var imidlertid ikke Bismarcks syn, men konflikten tvang ham til å søke støtte hos de nasjonal-liberale, mens han fikk de konservative imot seg. Denne politiske alliansen var lite hensiktsmessig for Bismarck, og han grep den første sjansen til å komme ut av den. Ved paveskiftet 1878, da den diplomatiske Leo 13 etterfulgte den steile Pius 9, ble forhandlinger åpnet, og 1886 ble mailovene opphevet; det eneste som ble tilbake var verdslig skole og borgerlig ekteskap.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.