Krigen: OIF startet invasjonen med luftangrep på Bagdad, og mot det irakiske forsvarets kommando- og kontrollsystem, 20. mars 2003 – støttet av beskytning med Tomahawk-missiler fra fartøyer i Persiabukta. Samme dag ble bakkeoperasjonen startet, og dermed også de amerikanske styrkenes framrykking mot hovedstaden. Allierte styrker deltok i sør, blant annet i kamper om Basra og Umm Qasr, som ble besatt av britiske styrker. Amerikanske styrker tok kontroll med Bagdad 10. april, og Baath-regimet gikk i oppløsning. Deretter pågikk mindre kamper for å sikre kontroll over gjenværende områder, inklusive Tikrit. Allierte styrker tok tidlig kontroll med Iraks oljeinstallasjoner og prioriterte institusjoner.
Se også artikkelen Irak-krigen 2003.
Stabiliseringen: OIF gikk etter invasjonsfasen, fra mai 2003, over i en stabiliseringsfase, og koalisjonen fikk fra 22. mai mandat fra FN, med hovedvekt på å legge til rette for sikkerhet og stabilitet som grunnlag for politiske endringer og humanitær innsats, herunder å sikre etableringen av et nytt styre, med en irakisk overgangsregjering.
En hovedoppgave etter regimeskiftet var å finne og tilfangeta medlemmer av det gamle regimet, ikke minst Saddam Hussein. 22. juli 2003 ble hans to sønner Uday og Qusay drept i kamp med amerikanske styrker. Den avsatte presidenten ble selv funnet 13. desember 2003, gjennom Operation Red Dawn som ble iverksatt spesielt for å ta ham til fange, for deretter å bli stilt for irakisk rett og henrettet i 2006.
En hovedoppgave var å lokalisere masseødeleggelsesvåpen, og en egen Iraq Survey Group (ISG) ble satt inn for å finne slike. Den konkluderte i 2004 med at Irak ikke lenger hadde slike våpen.
OIF ble raskt utfordret av en forverret sikkerhetssituasjon som følge av væpnet motstand mot okkupasjonen og de internasjonale styrkene, etter hvert også av terrorgrupper. Én viktig årsak til den væpnede motstanden var at lederen for det nye styringsrådet, Paul Bremer, besluttet å oppløse de irakiske sikkerhetsstyrkene, så vel som å avskjedige offentlig ansatte med tilhørighet til det avsatte Baath-regimet. Dette førte til misnøye, og til at en rekke personer med tilgang på våpen og erfaring fra våpenbruk, sluttet seg til motstanden. De fleste av disse var sunnier, og motstanden tiltok etter hvert som det nye irakiske regimet, dominert av sjiiaer, tok over styringen av landet. De sosiale og sikkerhetsmessige forholdene bidro også til utstrakt kriminalitet, inklusive kidnappinger, med påfølgende henrettelser. Kidnapping av utlendinger var vesentlig politisk motivert, og det ble stilt krav til deres hjemland om at de skulle trekke sine tropper ut av Irak.
Voldsutøvelsen ble dels rettet mot koalisjonsstyrkene, dels mot irakiske sikkerhetsstyrker – og sivilbefolkningen. Angrepene ble i hovedsak utført gjennom attentater, i form av hjemmelagede bomber, etter hvert stadig oftere fra selvmordsbombere. Den tiltagende motstanden (’insurgency’) ble utført av flere grupper, og førte til at OIF også i stabiliseringsfasen måtte iverksette en rekke offensive operasjoner, framfor alt utført av de amerikanske styrkene.
Utenlandske jihadister søkte seg til Irak som et foretrukket område for å angripe USA. Blant annet ble det i 2004 opprettet en egen del av al-Qaida-nettverket, al-Qaida in Iraq (AQI), hvorfra Den islamske stat (IS) senere sprang ut. OIF fikk derfor i betydelig grad preg av kontraterror-virksomhet.
Operasjonen klarte derfor ikke å skape den tilsiktede sikkerhet og stabilitet. Tvert imot forverret sikkerhetssituasjonen seg i flere år, til den stabiliserte seg mot slutten av tiåret. I 2005 ble det registrert 34 131 angrep mot koalisjonsstyrken; mot 26 496 i 2004. Motstanden kom særlig til uttrykk i de sentrale deler av Irak; områder der de sunni-dominerte opprørerne hadde sterkest fotfeste. Sikkerhetssituasjonen var overveiende bedre sør i landet, samt i de kurdisk-kontrollerte delene i nord.
Amerikanske styrker gikk, sammen med irakiske avdelinger, flere ganger til større angrep mot irakiske opprørere, blant annet i Al Fallujah og Mosul, 2003–04. På grunn av det stigende antallet angrep særlig på de amerikanske styrkene, kunngjorde president Bush i januar 2007 innsetting av ytterligere fem brigader, ca. 20 000 soldater, i Irak. Disse bidro, sammen med irakiske styrker, til en større offensiv, den såkalte ’surge’, mot opprørerne – som førte til en nedgang i angrepene.
Av politisk betydning for operasjonen var avsløringene i 2004 om amerikanske soldaters mishandling av fanger i Abu Ghraib-fengslet. Den bidro ytterligere til å diskreditere særlig de amerikanske, men også de internasjonale styrkenes, tilstedeværelse i Irak.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.