norsk stormann; jarl og riksstyrer, sønn av lendmannen Orm Sveinsson (Kyrpingaorm) på Stødle i Sunnhordland, som på morssiden stammet fra Håkon Ladejarl og Arnmødlingene. Han drog på korsferd til Det hellige land og fikk under en kamp med maurerne i Spania et sår i nakken, så han siden alltid bar hodet skakt, derav tilnavnet. Etter hjemkomsten ektet han Sigurd Jorsalfares datter Kristina og ble lendmann (1155). I kampen mellom Harald Gilles sønner stod han på kong Inge Krokryggs side og ble partiets leder etter ham. Hans og Kristinas unge sønn Magnus ble tatt til konge, i strid med den gamle rettsoppfatning, at bare virkelige kongssønner hadde rett til tronen. Erling skaffet seg hjelp fra den danske konge Valdemar (den store), overvant og felte Håkon Herdebreid i sjøslaget ved Sekken 1162 og tok Trondheim. Dernest søkte han å skaffe et rettsgrunnlag for sin sønns kongedømme ved å få erkebiskop Øystein til å krone og salve ham; for å oppnå dette måtte han gå inn på en ny tronfølgelov, som la kongevalget i biskopens hånd og gjorde riket til et len av St. Olav, «landets evige konge» (1163 el. 1164). Forholdet til Danmark ble samtidig ordnet slik at Erling ble Valdemars jarl i Viken. Det reiste seg visstnok opprørsflokker mot Erling, men uten resultat, inntil Sverre i spissen for birkebeinerne opptok kampen mot ham. Han falt i slaget på Kalvskinnet ved Trondheim 1179. Hans store dyktighet som partifører og kriger er ubestridelig, men det kongedømme han grunnla, måtte vike for Sverres.
Erling Skakke
- Død
- 1179.0.0
- Født
- 1115.0.0
- Levetid - kommentar
- omtrentlig fødselsår