Slaget på Stiklestad. Av . Falt i det fri (Public domain)

Slaget på Stiklestad

Olav den hellige ble drept av en trøndersk bondehær på Stiklestad i 1030. Illustrasjonen er fra sagaverket Flatøybok (skrevet cirka 1390).
Ifølge Snorre var bondehæren på over 7000 mann. Imidlertid er det sannsynlig at dette tallet er sterkt overdrevet. Halfdan Egedius' illustrasjon til Olav den helliges saga, 1899.
Av .

Artikkelstart

Slaget på Stiklestad er et av norgeshistoriens mest kjente slag. Det fant sted på Stiklestad i Trøndelag (i dag Verdal kommune) 29. juli, sannsynligvis i år 1030. I slaget ble den norske kongen Olav Haraldsson drept av en trøndersk bondehær. Etter slaget skal det ifølge legenden ha skjedd flere undre på stedet der kongen døde og med kroppen hans, noe som gjorde at han fikk helgenstatus og tilnavnet «den hellige».

Bakgrunn

Olav skal ha blitt drept av Torstein Knarresmed, Tore Hund og Kalv Arnesson. Halfdan Egedius' illustrasjon til Olav den helliges saga, 1899.
Av .

Den norske kongen Olav II Haraldsson (konge 1015–1028) var kommet på kant med mange av de som tidligere hadde støttet ham; stormennene, bøndene og sin egen familie. Dette hadde blant annet sin bakgrunn i hans nådeløse konfiskasjonspolitikk og resolutte framferd ved kristningen av landet.

Ifølge Heimskringla satte kong Olav inn årmenn av lav byrd på kongsgårdene. Disse kom i konflikt med de mektige lendmennene. Det mest berømte eksempelet er hvordan Asbjørn Selsbane drepte Olavs årmann på Avaldsnes, for senere å bli drept av kongens mann. Dette bidro til at Asbjørns farbror, Tore Hund, ble en motstander av kong Olav. En viktig del av denne konflikten var Olavs regulering av korn mellom det sørlig og nordlige Norge i en tid med dårlige avlinger. Dette var en inngripen i kystaristokratiets virke og nettverk som kan ha bidratt til uvilje mot Olav.

Mange av de norske stormennene søkte tilflukt hos den dansk-engelske kongen Knut den mektige. Knut ga rike gaver til mange disse stormennene, og kan ha planlagt å innsette sin søstersønn, ladejarlen Håkon Eiriksson, som regent i Norge. Etter slaget ved Helgeå i 1026, der Knut ser ut til å ha vunnet over en stor norsk-svensk hærstyrke, synes maktbalansen i Skandinavia å ble skjøvet i dansk-engelsk favør. Da Knut i 1028 kom til landet med en flåte på 50 skip og ble hyllet på Øretinget som norsk konge, rømte Olav til Sverige og deretter til Gardarike (Kievriket i dagens Russland og Ukraina).

Olavs kristningsverk var i mindre grad en utløsende årsak til slaget. De fleste lederne på begge sider var allerede kristne, og kildene antyder at det var hedninger om også kjempet på Olavs side.

Slaget

Del av antemensale fra cirka 1320–1340 som viser Olav den helliges død. Bildet er fra en ukjent kirke, men befinner seg nå i Nidarosdomen, Trondheim.

Etter at Håkon Eiriksson (kong Knuds jarl i Norge) druknet på vei fra de britiske øyer til Norge i 1029, øynet Olav på nytt muligheten til å komme tilbake som konge. På sin ferd til Norge samlet han en hær bestående av svenske, islandske og norske følgesmenn og krigere. Han kom inn fra Sverige over Verdalen i Trøndelag og møtte ved Stiklestad en bondehær. Ifølge Snorre bestod den av mer enn 7000 mann under ledelse av kjente høvdinger og stormenn som Kalv Arnesson, Hårek fra Tjøtta og Tore Hund. Olavs hær skulle i henhold til samme kilde bestå av cirka 3600 mann.

Imidlertid kan det synes som at Snorre opererer med alt for høye tall på hærenes størrelse. I dag antyder forskerne at kongens hær kan ha bestått av noen hundre mann. Også Sigvat Tordarson (Sigvat Skald) sier i et dikt:

«Så er min sorg at fyrsten for liten styrke hadde østfra. Kongen knuget kraftig gullprydet sverdgrep. Bøndene måtte seire, de var dobbelt så mange. Dette ble stridsfyrstens fall; jeg klandrer ingen».

Bondehæren gikk seirende ut av slaget. Høvdingen Dag Ringsson sies å ha kommet til slagmarken etter at Olav var død, og gjenopptok kampen («Dagsriden»). Også denne styrken ble slått tilbake og Dag måtte flykte.

Olavs død

Olav den Helliges fall på Stiklestad. Arbo; akvarell, trolig fra 1859
Slaget på Stiklestad
Av .
Lisens: fri

Ifølge Snorre ble Olav drept av tre sår: Han ble først hugget i låret av Torstein Knarresmed, hvorved han kastet fra seg sverdet. Deretter skal Tore Hund ha stukket spydet i magen på ham, før han til slutt fikk et hugg i halsen av Kalv Arnesson på venstre side. Dette ble hans bane.

En kirke ble reist på stedet hvor Olav falt – Stiklestad kirke.

Ifølge tradisjonen skal Olav ha støttet seg mot en stein da døden inntraff. Denne steinen skal ifølge sagnet ha blitt murt inn i alteret på Stiklestad kirke. Olavssteinen var et pilegrimsmål i middelalderen, og det ble sagt at den formidlet en guddommelig, helbredende kraft. Det er omstridt om den steinen som befinner seg bak alteret i kirken i dag er den opprinnelige steinen.

Helgenstatus

Liket av Olav ble kort tid etter slaget ført til Nidaros. På grunn av de undere som angivelig skjedde etter hans død ble Olav Haraldsson erklært som helgen, og bærer for ettertiden betegnelsen Sankt Olav, St. Olav eller Olav den Hellige.

Slaget på Stiklestad og Olavs fall har i norsk tradisjon symbolisert innføringen av kristendommen i Norge. Slaget handlet likevel ikke om å innføre kristendommen, men fikk stor betydning ved at Olav ble oppfattet som martyr og helgen kort tid etter sin død. Dette ble viktig både for Olavs etterfølgere som norske konger, og som samlingspunkt for kirkeorganisasjonen i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Erik Skjelstad

Hei, jeg lurer på om hvordan kongesituasjonen var i Norge i årene 1028-29. Det står i denne artikkelen at Knud den Mektige ble konge i Norge da han kom til Norge i 1028, men litt lenger nede står det at "Etter at Håkon Eiriksson (kong Knuds jarl i Norge) druknet i 1029, øynet han på nytt muligheten til å komme tilbake som konge i Norge". Ble Håkon Eiriksson konge i Norge etter Knud den Mektige?

skrev Knut A Rosvold

Nei, det var Svein Knutsson. Her en lenke til den norske kongerekken: http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27626

skrev Leif Inge Ree Petersen

Hei, Svein Knutsson/Alfivason (etter Knuts frille Ælfgifu) kom nok ikke til Norge før etter Stiklestad. Situasjonen før den var at Knut formelt var konge fra 1028, men Håkon styrte som Knuts representant til sin død i 1029, da Olav så sitt snitt til å komme tilbake.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg