Slaget på Stiklestad er et av norgeshistoriens mest kjente slag. Det fant sted på Stiklestad i Trøndelag (i dag Verdal kommune) 29. juli 1030.

Den norske kongen Olav II Haraldsson (konge 1015-28) var kommet på kant med mange av de som tidligere hadde støttet ham; stormennene, bøndene og sin egen familie. Dette hadde blant annet sin bakgrunn i hans nådeløse konfiskasjonspolitikk og resolutte framferd ved kristningen av landet.

Stormennene søkte tilflukt hos Knud den mektige, og da han i 1028 kom til landet med en flåte på 50 skip og ble hyllet på Øretinget som norsk konge, rømte Olav til Sverige og deretter til Gardarike.

Etter at Håkon Eiriksson (kong Knuds jarl i Norge) druknet i 1029, øynet Olav på nytt muligheten til å komme tilbake som konge i Norge. På sin ferd tilbake til Norge samlet han en hær bestående av svenske, islandske og norske følgesmenn og krigere. Han kom inn over Verdalen i Trøndelag og møtte ved Stiklestad en bondehær, som ifølge Snorre bestod av mer enn 7000 mann, under ledelse av kjente høvdinger og stormenn som Kalv Arnesson, Hårek fra Tjøtta og Tore Hund. Olavs hær skulle i henhold til samme kilde bestå av ca. 3600 mann.

Bondehæren gikk som en kunne vente seirende ut av slaget.

Ifølge Snorre ble Olav drept av tre sår: Han ble først hugget i låret, hvorved han kastet fra seg sverdet. Deretter skal Ture Hund ha stukket spydet i magen på ham,  før han til slutt fikk et hogg i halsen på venstre side.

Det ble hans bane. En kirke ble reist på stedet hvor Olav falt – Stiklestad kirke.

Ifølge tradisjonen skal Olav ha støttet seg mot en stein da døden inntraff. Denne steinen skal i følge sagnet ha blitt murt inn i alteret på Stiklestad kirke. Olavssteinen var et pilegrimsmål i middelalderen, og det ble sagt at den formidlet en guddommelig, helbredende kraft. Det er omstridt om den steinen som befinner seg bak alteret i kirken i dag er den opprinnelige steinen.

Liket av Olav ble kort etter slaget ført til Nidaros. På grunn av de undere som angivelig skjedde etter hans død ble Olav Haraldsson erklært som helgen, og bærer for ettertiden betegnelsen Sankt Olav, St. Olav eller Olav den Hellige.

Slaget på Stiklestad og Olavs fall representerer innføringen av kristendommen i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. november 2014 skrev Erik Skjelstad

Hei, jeg lurer på om hvordan kongesituasjonen var i Norge i årene 1028-29. Det står i denne artikkelen at Knud den Mektige ble konge i Norge da han kom til Norge i 1028, men litt lenger nede står det at "Etter at Håkon Eiriksson (kong Knuds jarl i Norge) druknet i 1029, øynet han på nytt muligheten til å komme tilbake som konge i Norge". Ble Håkon Eiriksson konge i Norge etter Knud den Mektige?

15. desember 2014 skrev Knut A Rosvold

Nei, det var Svein Knutsson. Her en lenke til den norske kongerekken: http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27626

10. februar 2015 skrev Leif Inge Ree Petersen

Hei, Svein Knutsson/Alfivason (etter Knuts frille Ælfgifu) kom nok ikke til Norge før etter Stiklestad. Situasjonen før den var at Knut formelt var konge fra 1028, men Håkon styrte som Knuts representant til sin død i 1029, da Olav så sitt snitt til å komme tilbake.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.