Salving, rituell anvendelse av salve som sakrament eller som velsignelse. Salving har sin opprinnelse i de gamle kulturer i Den nære orient, der både personer og gudebilder ble salvet. I det gamle Israel ble konger og prester salvet, jf. Messias, «Herrens salvede». I Europa ble konger salvet ved kroningen, i Norge for siste gang ved Haakon 7s kroning i 1906. I den katolske og i den ortodokse kirke er det tre sakramenter som innebærer salving: ferming (i den katolske kirke tilvarende konfirmasjon; i den ortodokse kirke heter det krismering og foretas umiddelbart etter dåpen), prestevielse og sykesalving (etter 2. vatikankonsil ikke lenger forbeholdt døende).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.