Ranrike er et gammelt norsk navn på den nordre delen av Bohuslän (norsk Båhuslen). Ranrike omfattet landet fra Svinesund til Uddevalla. Dette området var i lange perioder en del av Norge, før det ble svensk i 1658.

Faktaboks

Etymologi

norrønt Ranríki eller Ránríki

Historie

Historikeren Erik Gunnes identifiserte Ranrike med Båhuslen. Det at området kalles rike, kan være en indikasjon på at dette en gang var et småkongedømme, men dette er usikkert. Det som er sikkert, er at Ranrike i vikingtiden ofte lå under dansk herredømme, i likhet med resten av Viken, men de forekom også at norske konger hadde makten der. Harald Grenske var dansk lydkonge i Viken, og da han døde, var den svenske kongen i Uppsala også blitt konge i Götaland. Etter slaget ved Svolder i 1000 fikk sveakongen Olav Skötkonung Ranrike som sin del av byttet.

I 1017 kom Harald Grenskes sønn, Olav Haraldsson, til Ranrike og stevnet bøndene til ting. Tingalmuen slo fast at riket ned til Göta elv tilhørte den norske kongen. De hevdet at landet ikke lot seg forsvare når den svenske kongen var i nærheten. Olav underla seg likevel den nordre delen av området. Han gjorde Brynjulv Ulvade til lendmann i distriktet. Som et ledd i forsvaret mot Sverige befestet Olav Haraldsson Borg (Sarpsborg). Det ble fred ved at Olav Haraldsson giftet seg med sveakongens datter Astrid, og han fikk beholde hele Ranrike. Danskene gjorde også senere krav på området.

Grensene var ikke klare, og i 1273 ble det holdt en grenseoppgang mellom Norge og Sverige, som fastla hvor grensen gikk.

Ranrikes videre historie som administrativt område er behandlet under Ranafylke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Ellie Mäkelä

Burde ikkje artikkelen heite "Rånrike"? Gamalnorsk á er jo oftast på norsk å, så kvifor ikkje skrive det soleis?

svarte Børge Nordbø

Takk for innspel! Den norrøne forma blir normalisert til både "Rán-" og "Ran-", og folkenamnet til både "renir" og (sjeldnare, men såleis hjå Vågslid) "rænir". Ein er ikkje samd om etymologien; somme vil setja føreleddet i samband med gudinna "Rán", andre med "rani" m. 'snute, tryne; noko som spring fram' (Rygh). Ein kan òg tolka det som eit ord som skal bety 'straum'. Så vidt eg veit, er folkenamnet belagt som "renir" i Heimskringla-handskriftene, og føreleddet finst òg som "Rana-". Den moderne forma "Ranrike" har altså god språkhistorisk grunn og er godt innarbeidd. Eg skal leggja til dei norrøne formene til artikkelen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg