Sverres saga, sagaen om kong Sverre Sigurdsson, det viktigste kildeskrift for norsk historie i tiden 1177–1202. I en fortale («prolog») fortelles det at første del av verket, Grýla (skremsel), er skrevet av den islandske abbed Karl Jónsson mens «Sverre selv satt over og bestemte hva som skulle skrives», men den senere delen er «etter frasagn av menn som selv husket å ha sett eller hørt det som hendte». Det har vært mye diskusjon om hvor langt Grýla når. I nyere tid har enkelte ment at grensen går mellom kapitlene 31 og 32, ved vinteren før slaget på Kalvskinnet 1179. Grýla må være skrevet 1185–88, da abbed Karl var i Norge. Sagaen ender ved Sverres død i 1202, og er blitt fullført etterpå, kan hende av abbed Karl selv.

Sagaen er et propagandaskrift for kong Sverre. I første del omtales drømmer som skal bevise at Sverre er Guds utvalgte til Norges trone. Drømmer av tilsvarende slag finnes i helgenlitteraturen. Sagaen forteller forholdsvis lite om Sverres kamp mot kirken og fortier viktige ting (interdiktet), men er desto mer utførlig i skildringen av de mange kamper han førte for å vinne og beholde kongemakten i landet. Vi får et ualminnelig levende bilde av kong Sverre selv, ikke minst gjennom de mange taler som tillegges ham. Men også Sverres hovedmotstander, kong Magnus, blir sympatisk tegnet. Sagaen er oversatt både til bokmål og nynorsk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.