Seismikk er et fagfelt som bruker lydbølger til å avbilde jordskorpen.

Resultatene fra seismiske analyser brukes i forbindelse med planlegging av tunneller, til leting etter malm og ved gruvevirksomhet, og til leting etter og kartlegging av olje og gass.

Kraftige lydsignaler sendes ned i jordskorpen, for eksempel med dynamitt (på land) eller luftkanoner (til vanns). Deretter registreres lydbølgene som returneres fra undergrunnen. Basert på disse akustiske signalene brukes fysiske lover for å tolke undergrunnens variasjon i tetthet og lydhastighet, som igjen skyldes variasjoner i type sedimenter og bergarter.

Det finnes to hovedtyper seismiske data:

  • Refraksjonsseismiske data, hvor lydbølgenes brytning gjennom laggrenser i undergrunnen studeres.
  • Refleksjonsseismiske data, der reflektert energi brukes til å få informasjon undergrunnen.

Refleksjonsseismikk er av fundamental betydning for leting etter, og kartlegging av, olje- og gassforekomster.

Seismiske data gir informasjon om endring i hastighet og tetthet, og disse endringene representerer endringer i berggrunnens fysiske egenskaper.  Seismiske data gir altså ikke entydig informasjon om bergartstype, og må derfor tolkes geologisk. Dataene fremstilles i tid (sekunder) etter hvor lang tid det tar fra lydbølgen sendes ut til den returnerer til overflaten. Tid kan konverteres til dyp (dybdekonvertering) ved kunnskap om hvor raskt lyd forplanter seg gjennom de ulike lagene. Et eksempel på en seismisk linje er vist i artikkelen om diskordanser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.