De fleste planteceller er omgitt av en cellevegg bestående av pektinstoffer og cellulosemikrofibriller. I celleveggen kan innleires vedstoff (lignin), kiselsyre, kalk eller slimstoffer, og den kan påleires korkstoff (suberin), kutin eller voks.

Parenkymceller er levende celler som danner grunnvev i planter. De er tynnveggede, ofte kubiske, men kan være langstrakte eller stjerneformede, lite differensierte og ha bevart evnen til deling. Deres funksjon er ofte lagring av reservenæring (stivelse, protein, fett) eller vann.

Epidermisceller, som danner hudvevet, har store vakuoler, leukoplaster, og de mangler mellomrom mellom cellene, slik at de danner et tett lag. Ytterveggene er fortykket av en kutikula, som består av kutin, et voksaktig stoff som er ugjennomtrengelig for vann og gass. Kutin er ett av planterikets mest motstandsdyktige stoffer, og det kan til og med være bevart i fossilt materiale. Det består av høypolymere forbindelser, særlig av hydroksy-monokarboksylsyrer med 16–18 karbonatomer.

Korkceller ligger i flere lag i korken, det ytterste laget av det som populært kalles barken hos trær. Korkcellene dannes av et eget vekstlag, korkkambiet. Veggene er påleiret korkstoff eller suberin, et fettaktig stoff som er beslektet med kutin.

Kollenkymceller er levende celler med støttefunksjon, idet celleveggen er fortykket i områder hvor tre eller fire av disse langstrakte cellene støter mot hverandre. De danner styrkevev i organer som skal vokse.

Sklerenkymceller er døde celler med sterkt fortykkede vegger og lite hulrom. Langstrakte sklerenkymceller kalles fibrer, korte kalles steinceller (sklereider). De danner styrkevev i utvokste organer.

Trakeider er døde celler med ledningsfunksjon. De er forsynt med ringporer. Porene i naboceller korresponderer, men midtlamellen danner en membran mellom cellene i poreåpningen.

Trakeer er døde, langstrakte celler som er gjennomhullet i endeveggen mot nabocellene, slik at de danner sammenhengende rør (vedrør, kar) som leder vann. Veggene kan ha ring- eller skruelinjeformede fortykkelser.

Silrør dannes av levende celler som leder organiske stoffer. Endeveggene er gjennomhullet med porer (silplater).

Hyfer er langstrakte celler (hos sopp, ikke planter) med spissvekst. Melkehyfer og melkekar er fylt med melkesaft og danner forgrenede nettverk i soppen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.