De fleste planteceller er omgitt av en cellevegg bestående av pektinstoffer og cellulosemikrofibriller. I celleveggen kan innleires vedstoff (lignin), kiselsyre, kalk eller slimstoffer, og den kan påleires korkstoff (suberin), kutin eller voks.

Parenkymceller er levende celler som danner grunnvev i planter. De er tynnveggede, ofte kubiske, men kan være langstrakte eller stjerneformede, er lite differensiert og har bevart evnen til deling. Deres funksjon er ofte lagring av reservenæring (stivelse, protein, fett) eller vann.

Epidermisceller som danner hudvevet, har store vakuoler, leukoplaster, og de mangler mellomrom mellom cellene, slik at de danner et tett lag. Ytterveggene er fortykket av en kutikula, som består av kutin, et voksaktig stoff som er ugjennomtrengelig for vann og gass. Kutin er et av planterikets mest motstandsdyktige stoffer, og det kan til og med være bevart i fossilt materiale. Det er høypolymere forbindelser særlig av hydroksy-monokarboksylsyrer med 16–18 karbonatomer.

Korkceller ligger i flere lag i korken, det ytterste laget av det som populært kalles barken hos trær. Korkcellene dannes av et eget vekstlag, korkkambiet. Veggene er påleiret korkstoff, suberin, et fettaktig stoff, beslektet med kutin.

Kollenkymceller er levende celler med støttefunksjon, idet celleveggen er fortykket i områder hvor tre eller fire av disse langstrakte cellene støter mot hverandre. De danner styrkevev i organer som skal vokse.

Sklerenkymceller er døde celler og har sterkt fortykkede vegger og lite hulrom. Langstrakte sklerenkymceller kalles fibrer, korte er steinceller (sklereider). De danner styrkevev i utvokste organer.

Trakeider er døde celler med ledningsfunksjon. De er forsynt med ringporer. Porene i naboceller korresponderer, men midtlamellen danner en membran mellom cellene i poreåpningen.

Trakeer er døde langstrakte celler som er gjennomhullet i endeveggen mot nabocellene, slik at de danner sammenhengende rør (vedrør, kar) som leder vann. Veggene kan ha ring- eller skruelinjeformede fortykkelser.

Silrør dannes av levende celler som leder organiske stoffer. Endeveggene er gjennomhullet med porer (silplater).

Hyfer er langstrakte celler med spissvekst (hos sopp). Melkehyfer og melkekar er fylt med melkesaft og danner forgrenede nettverk i planten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.