lysosom

Artikkelstart

Lysosom er en enzymholdig organell i cellen. Inne i lysosomer skjer det nedbrytning av ulike stoffer (makromolekyler) cellen kan ta skade av, eller den ikke lengre har bruk for. Makromolekylene som brytes ned kan for eksempel være proteiner, nukleinsyrer, karbohydrater og fettstoffer (lipider).

Faktaboks

Uttale: lysosˈom
Etymologi: av lyso- og gresk soma, ‘legeme’

Produktene fra nedbrytningen kan fungere som byggesteiner i andre makromolekyler som cellen har bruk for. Enzymene som utfører selve nedbrytningen er av typen hydrolaser.

Alle celler, med unntak av erytrocytter, inneholder lysosomer. Profesjonelle nedbrytere i kroppen (fagocytter som makrofager og eosinofile- og nøytrofile granulocytter) inneholder spesielt store mengder lysosomer. Makromolekylene som brytes ned kommer til lysosomene enten utenfra cellen ved endocytose eller fagocytose, eller innenfra cellen ved autofagi.

Lysosomale hydrolaser

Lysosomer er omsluttet av membran, og ut fra hvilke makromolekyler som brytes ned, vil størrelsen variere.

I alt inneholder lysosomene over 50 ulike hydrolaser som kan bryte ned mange typer makromolekyler.

Den lave pH-verdien (4,5–5,0) inne i lysosomene aktiverer hydrolasene. Dersom hydrolaser havner utenfor lysosomene, så sikrer den mer nøytrale pH-verdien i resten av cellen deaktivering av hydrolasene slik at resten av cellen er beskyttet mot nedbrytning.

Mutasjoner i gener som koder for disse enzymene er årsak til over 30 ulike genetiske sykdommer hos mennesker. Disse har fellesbetegnelsen lysosomal sykdom.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Cellebiologi

Tone Fredsvik Gregers

Universitetet i Oslo