Dyrecelle
En dyrecelle er den minste bestanddelen i vev hos organismer i dyreriket. Inni dyreceller finnes det mange ulike organeller, som for eksempel mitokondrier, ribosomer og golgiapparatet.
Dyrecelle
Av .

Dyreceller er den minste bestanddelen hos organismer i dyreriket. Dyreceller skiller seg i hovedsak fra planteceller ved at dyrecellene inneholder sentrioler og lysosomer, og at kun planteceller har cellevegg og kloroplaster.

Lysosomer bryter ned stoffer cellen ikke lenger trenger eller som den kan ta skade av, og sentrioler bidrar til transport av kromosomene under celledeling.

Dyreceller bygger opp ulike organer, hvert med sine spesielle typer vev og spesielle typer celler. Eksempler på organer er hud, muskulatur, nervesystem og sanseorganer, og kjertler. Cellene i disse organene er alle dyreceller, men de har litt ulik funksjon, og kan derfor ha litt ulike strukturer og egenskaper.

De uspesialiserte cellene i et foster er embryonale og differensieres til celletyper med spesielle oppgaver gjennom fosterutviklingen.

Strukturer i dyreceller

Alle planteceller, dyreceller og soppceller inneholder:

Dyreceller og soppceller har i tillegg:

Planteceller og soppceller har også cellevegg og vakuole, og kun planteceller har kloroplaster.

Celletyper

Cellevev er en samling celler som er ordnet i et bestemt forhold til hverandre og er tilpasset for samme funksjon. Dyrecellene differensieres etter hvilken funksjon de skal fylle. Derfor finnes det mange ulike typer dyreceller, som deles i noen hovedgrupper.

I mange vev er det også en substans mellom cellene som spiller en viktig rolle, intercellularsubstansen.

Epitelceller

Epitelceller ligger tett sammen med lite intercellularsubstans. De danner et sammenhengende lag som dekker ytre og indre flater i kroppen. Epitelceller danner også kjertler og andre strukturer som stammer fra overflaten.

Epitelcellene lager en basalmembran som avgrenser epitelet fra det underliggende vevet. Ytterveggene kan være utstyrt med tallrike, små, bevegelige flimmerhår (cilier). Hos muslinger og snegler utskiller epitelet et kalkrikt skall. Hos leddyr utskilles et kitinskall. Epitelceller hos virveldyr utskiller hornsubstans (keratin) i form av horn, hover, negler, hår og fjær.

Bindevevceller

Bindevev

Figuren viser løst bindevev fra underhuden, forstørret. Det egentlige bindevevet består av tråder av protein (kollagen og elastisk fiber) og bindevevsceller (fibroblaster). I tillegg er det blodårer (blodkapillær) og lymfeårer (lymfekapillær). Det er også ofte ulike celler som tilhører immunforsvaret, som plasmacelle, lymfocytt, fagocytt, granulocytt og mastcelle. Figuren viser også noen fettceller.

Bindevev
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bindevevceller (fibroblaster) er lange, spoleformede celler med mange utløpere. De danner nettverk og skiller ut ulike typer fibre, som utgjør størsteparten av bindevevet.

Bruskceller

Brusk (hyalin brusk, mikroskopisk bilde)

Brusk. Mikroskopisk bilde av hyalin brusk fra ribben.

Av /NTB Scanpix ※.

Bruskceller er runde og ligger i hulrom omgitt av en intercellularsubstans rik på kollagen og glykoproteinet kondromukoid. Brusk er uten blodårer. Derfor må bruskcellene ernæres av stoffer som siver gjennom bruskmassen.

Beinceller

Beinceller (osteocytter) ligger i små hulrom i beinsubstansen og er forbundet med hverandre gjennom fine utløpere i beinkanalene. Visse beinceller ligger på overflaten av beinsubstansen og har med nedbrytning eller oppbygning av bein å gjøre.

Muskelceller

Muskelceller er lange, smale og tilspisset i begge ender. De er ordnet i bunter til muskelfibre. Størstedelen av muskelcellene utgjøres av myofibriller, som består av trådformede proteiner (viktigst er myosin og aktin) organisert i myofilamenter. Forskyvninger i myofilamentenes proteinlag fører til sammentrekning av myofibrillen og dermed til sammentrekning av muskelcellene, slik at muskelen forkortes.

Hos lavere dyregrupper har muskelcellene fibriller uten tverrstriper (glatte muskler), men både hos ormer, bløtdyr og spesielt hos leddyr er det tverrstripet muskulatur. Virveldyr har både glatte og tverrstripete muskelceller.

Nerveceller

Nerveceller (nevroner) leder elektriske signaler. De har mange utløpere: tallrike korte (dendritter), som leder impulser inn til nervecellene og én svært lang utløper (akson) som leder fra cellene (se nerveimpuls).

Nervecellens cytoplasma inneholder blant annet et komplisert nettverk av nevrofibriller satt sammen av nevrofilamenter, som er dannet av globulære proteiner, som former tynne rør. Aksonet omgis av en skjede av myelin (lipider og protein) og støtteceller (Schwann-celler), og kalles nervefiber. Myelinet består av et system av konsentriske membraner, som utgjør en del av Schwann-cellen. Hos virveldyrene ligger alle nervecellene i sentralnervesystemet, bare aksonene løper ut i kroppen.

Nervecelle
Nerveceller består av en cellekropp (soma) og flere utløpere. De kortere utløperne kalles dendritter. Nerveceller har som regel én utløper som er mye lengre enn de andre som kalles aksonet. Nerveimpulser fra andre nerveceller kommer inn til nervecellen gjennom dendrittene og føres videre til neste nervecelle gjennom aksonet.
Nervecelle
Av .

Kjertelceller

Kjertelceller produserer sekreter som avgis til omverdenen (i tarmkanalen eller huden) eller til blodet (indre sekresjon).

Sanseceller

Sanseceller har forskjellig utforming avhengig av deres funksjon (reaksjon på lys, temperatur, trykk). De har en bipolar bygning med organeller for opptak av impuls i den ene enden og ledning av impuls til nervesystemet i den andre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg