dyreceller

Epitelceller ligger tett sammen med lite intercellularsubstans. De danner et sammenhengende lag som dekker ytre og indre flater i kroppen. Epitelceller danner også kjertler og andre strukturer som stammer fra overflaten.

Epitelcellene lager en basalmembran som avgrenser epitelet fra det underliggende vevet. Ytterveggene kan være utstyrt med tallrike, små, bevegelige flimmerhår (cilier). Hos muslinger og snegler utskiller epitelet et kalkrikt skall. Hos leddyr utskilles et kitinskall. Epitelceller hos virveldyr utskiller hornsubstans (keratin) i form av horn, hover, negler, hår og fjær.

• Les mer om epitel.

Bindevevceller (fibroblaster) er lange, spoleformede celler med mange utløpere. De danner nettverk og skiller ut ulike typer fibre, som utgjør størsteparten av bindevevet.

• Les mer om fibroblaster.

Bruskceller er runde og ligger i hulrom omgitt av en intercellularsubstans rik på kollagen og glykoproteinet kondromukoid. Brusk er uten blodårer. Derfor må bruskcellene ernæres av stoffer som siver gjennom bruskmassen.

• Les mer om brusk.

Beinceller (osteocytter) ligger i små hulrom i beinsubstansen og er forbundet med hverandre gjennom fine utløpere i beinkanalene. Visse beinceller ligger på overflaten av beinsubstansen og har med nedbrytning eller oppbygning av bein å gjøre.

• Les mer om beinvev.

Muskelceller er lange, smale og tilspisset i begge ender. De er ordnet i bunter til muskelfibre. Størstedelen av muskelcellene utgjøres av myofibriller, som består av trådformede proteiner (viktigst er myosin og aktin) organisert i myofilamenter. Forskyvninger i myofilamentenes proteinlag fører til sammentrekning av myofibrillen og dermed til sammentrekning av muskelcellene, slik at muskelen forkortes.

Hos lavere dyregrupper har muskelcellene fibriller uten tverrstriper (glatte muskler), men både hos ormer, bløtdyr og spesielt hos leddyr er det tverrstripet muskulatur. Virveldyr har både glatte og tverrstripete muskelceller.

• Les mer om muskelvev.

Nerveceller (nevroner) leder elektriske signaler. De har mange utløpere: tallrike korte (dendritter), som leder impulser inn til nervecellene og én svært lang utløper (akson) som leder fra cellene (se nerveimpuls).

Nervecellens cytoplasma inneholder blant annet et komplisert nettverk av nevrofibriller satt sammen av nevrofilamenter, som er dannet av globulære proteiner, som former tynne rør. Aksonet omgis av en skjede av myelin (lipider og protein) og støtteceller (Schwann-celler), og kalles nervefiber. Myelinet består av et system av konsentriske membraner, som utgjør en del av Schwann-cellen. Hos virveldyrene ligger alle nervecellene i sentralnervesystemet, bare aksonene løper ut i kroppen.

• Les mer om nerveceller og gliaceller.

Kjertelceller produserer sekreter som avgis til omverdenen (i tarmkanalen eller huden) eller til blodet (indre sekresjon).

• Les mer om kjertler.

Sanseceller har forskjellig utforming avhengig av deres funksjon (reaksjon på lys, temperatur, trykk). De har en bipolar bygning med organeller for opptak av impuls i den ene enden og ledning av impuls til nervesystemet i den andre.

• Les mer om sansene.